Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
104
GÅDENS LØSNING
Vi tok den levende i båten og rodde ombord med den. Den ble
lagt på storluken, og ble vist megen opmerksomhet av folkene, som
alle vilde gjøre sig til vens med den. Den så jo også så troskyldig
ut som en kjelen hvit pusekatt. Men den var ikke synderlig
tilnær-melig. Noen vilde klø den og kjele for den, men det likte den
ikke, den murret og bet efter dem.
Ellers overlatt til sig selv lå den mest stille og sammentrukket,
og stirret ut i tomrummet, nedtrykt og melankolsk. Spise vilde den
ikke, hvad vi så enn bød den.
Den var 90,3 cm. lang fra snute til hale-spiss. Pelsen var ikke
lenger helt hårfast, hårene sat løst ved baksveivene, og den var vel
omkring en to uker gammel; men den var nok enda ikke kommet
så langt at moren hadde forlatt den, hun var vel bare på en
svømmetur i sjøen, da vi tok ungen.
Imens dampet vi videre. Jeg stod på bakken og fikk se en stor
klapmyts-hann på isen.
Vi lårte en båt. Det var midnatt, men fulstendig skyte-lyst.
Klap-mytsen lå på et stort flak, og vi rodde in på pent holl. Anton
Askjem legger til øiet, men skuddet går av for tidlig, og det spruter
i is-kanten unner dyret.
Det rygger forskrekket, steiler med nakken, blåser op hetten, og
glaner rasende på os — en stolt silhouet mot natt-himlen.
I neste øieblikk vil det bære ut, men nu smeller det igjen, og
hodet faller dødt ned på isen.
Den ble flådd. Maven fant jeg stappene full av svære uer
(Sebastes norvegicus). Vi trakk ut tre hele, ganske "Friske og røde
uere; de måtte netop være slukt. De var en til halvannen fot lange
(31 til 46 cm.), og der var rester efter sikkert dobbelt så mange.
Dette var en merkelig opdagelse. Ueren, som almindelig anses
som en bunnfisk, må altså leve i dette hav. Men her er ingen
banker, det er over to tusen meter tilbuns. Ueren kan altså ikke leve
på bunnen, men lever oppe i vannet, i en viss dybde unner
overflaten; er altså en pelagisk fisk.
Dette kastet helt nytt lys på disse fiskes liv og utbredelse.
Opdagelsen er bekreftet ved iakttagelser som jeg var med å gjøre i
Det Norske Hav atten år senere unner ekspedisjonen med „Michael
Sars", ledet av Dr. Hjort.
Mitt i havet mellem Jan Mayen og Norge fanget vi da
hundreder av uer på liner som ble satt i omkring en 50 meters dybde,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
