- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
111

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

GÅDENS LØSNING

111

den ha lagt sig til her for? Er den lastet og ligger og spekker?
Eller er den, kan henne, i nærheten av fangsten og ligger og venter
på mindre sjø for å kunne fange.

Med spenning nærmer vi os. Det ser mistenkelig ut som at den
kan være lastet; den er så dyp i vannet. Det blir feber ombord.

Endelig er vi på praie-holl. Kapteinen Gullik Jensen står atter
på brettet. Det første vi hører er:

„Men kjære dere, å har dere vært henne da, Krefting?"

Det gikk som et sting gjennem alle mann ombord hos os.

Og nu fikk vi nyheter. „Nova Zembla" var kloss lastet, kunde
ikke ta alle sine hauger med skinn, som de hadde samlet på isen.
„Vega" var lastet, „Capella" nesten lastet, „Albert" hadde 14 000
skinn, en av de største laster som noen hadde hørt om var tatt av
norsk skute. „Hekla" 10 til 12 000 skinn, og „Kap Nord" selv
hadde 6000.

Det var både unger og gammel sel, for fangsten var „frosset
oppe" så de gamle selene kunde ikke komme i vannet, og de kunde
slå både ung og gammel på isen.

Vi fikk høre historier om hvordan noen av skutene var så
full-lastet at de hadde fylt båtene i davitene også med spek og skinn.

Snøtt noe år i hele vor selfangsts historie har de norske skutene
bragt en så stor samlet fangst av unger til Norge. Efter den
offisielle statistikk skal det tilsammen ha vært 83.200 unger.

At det ble så meget, må vel skylles at selen det året hadde fått
god tid til å samle sig uforstyrret, og så efterpå frøs hele fangsten
inne, som nevnt, og ble liggende uforstyrret uten at isen brøt op
og ble splittet, mens fangst-mennene drev sin slaktning.

Fangsten hadde ligget ikke mange milene in i retvisende vest for
der vi lå fast de siste dagene av mars, og hvor vi gikk fra de
andre skutene den 1. april. Altså ganske som vi den gangen trodde,

Selen må den gangen ha ligget på omkring 75° 12’ n. br. og 4° ø. 1.
Vi kunde vel nesten ha set ialfall utkantene av fangsten hadde vi
hat klar-vær.

Skutene kom in i selen påske-kvellen, eller påske-dagen, 9. april.
Efter „Vega"s journal var det på 75° 33’ n. br. og 9° 36’ø. 1. Selen
hadde altså drevet bortimot 90 kvartmil øst-nordøstover på de otte
dagene. Dette stemmer noenlunde med det Iversen på „Geysir"
fortalte. Han hadde jo på otte dager i samme tiden drevet med
isen fra omtrent 75° n. og 6° ø. til 75° 25’ n. br. og 12° ø. Og da

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0117.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free