- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
121

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

121 UNGFANGSTEN



vært en ikke ubetydelig yngle-plass. Det var jo alt sent, så mange
av ungene hadde skiftet hår og var gått i vannet, hvilket også
fangsten den 17. april viser. Det kunde derfor ikke lengere ventes å
finne noen stor mengde unger samlet.

I 1879 lå den store „ungfangsten" på omkring 73° 21’ n. og 0°
31’ ø. 1., altså 180 kvartmil nordøst for Jan Mayen. Med „Hekla"
(kapt. A. Markussen) tok de der 1909 unger og 321 gamle sale-sel
fra 3. til 13. april. De for så langs is-kanten sydvestover og på
69° 30’ n. br. og 12° v. 1., eller omtrent 130 kvartmil sydvest for
Jan Mayen, tok de 20. og 21. april 51 „ungsel". Det sies ikke at
det var hvite unger, så det kan ha vært flekkete „strimmel-unger";
men at disse var så langt sydvest alt på den tid, tyder på at de var
kommet fra en yngle-plass som må ha ligget ensteds i nærheten.

I 1876 lå den store „ungfangsten" på omkring 72° 40’ n. br. og
472° v. 1. Med „Hekla" som ikke kom i ungfangsten det året, fant
de den 23. april noen hvite unger på 65° 20’ n. og 13° v. 1. fem
mil av Islands østkyst. Tolv voksne sel og tre hvite unger ble
fanget.

At det skulde ha vært noen stor yngle-plass også i nordøst for
Jan Mayen i de årene da skibene fant den store ungfangsten sydvest
eller syd for øen, synes ikke de journaler vi har, å tyde på. Som regel
har skutene i siste delen av mars, før de fant frem til ungfangsten,
vært en tur nordøstover langs iskanten til 72° og 73° n. br., og det
ble der set sel-flokker som trakk sydvest over. Hvis det hadde vært
en stor yngle-plass der nord hadde vel helst disse flokkene
trukket dit.

Efter min mening er det mest sansynlig at, i år da is-forhollene
og vær-forhollene er noenlunde normale, samler sel-massen sig fra
hele det store hav-område mellem Island og Spitsbergen, og
kanskje også det vestlige Barents-hav, på en stor yngle-plass, som da
gjerne ligger i den store Is-odden i havet i nordøst for Jan Mayen,
hvis denne odden er vell utviklet.

Til denne plassen kommer selen trekkende langs is-kanten, ikke
bare fra nordøst, men det kommer også store mengder fra sydvest,
og efter ungfangstens slutt trekker store flokker tilbake i begge disse
retninger, hvilket synes å tyde på at det vanskelig kan være noen
ånnen stor yngle-plass i det strøk.

Jeg kan tenke mig at det foregår på den vis: at unner trekket
nordøstfra langs is-kanten søker selen stadig efter den mest passende

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0127.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free