- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
122

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

122

UNGFANGSTEN

is og de beste forholl forøvrig for yngle-plass. Som oftest vil den
finne dette i Odden når den kommer over Nordbukta; men hvis
for-hollene ikke er gunstige i nord, og det ikke finnes passende is, den
kan f. eks. være for svær, søker selen lenger mot sydvest.
Flokkene ledes kan henne av enkelte „led-seler".

Hvor så en del av selene går op på isen, kommer straks flere
til, og det samler sig fler og fler, da de jo er ytterst selskabelige
dyr. Flokkene fra syd kommer så til og går op på samme sted.
Har disse syd- eller vest-selene gått op på isen først, før flokkene
fra nordøst kommer, slutter disse sig til.

Men dette hindrer ikke at det utenom denne store yngle-plassen
kan være andre mindre yngle-plasser, ialfald i enkelte år dasærlige
is-forholl kan gjøre at sel-mengdene ikke samler sig så fulstendig;
og efter hvad ovenfor er meddelt synes det som det kan være til—
bøielighet til dannelsen av en mindre særlig yngle-plass i havet
mellem Jan Mayen og Island.

Vi har tidligere set at det ved Nyfundland, utenom den store
yngle-plassen på drivisen i øst, også er en mindre yngle-plass i St.
Lawrence-Bukten.

Det kan selvsagt også henne hvert år at flere eller ferre
drektige hunner av en eller ånnen grunn ikke finner frem til den store
yngle-plassen, og derfor blir nødt til å kaste sine unger annensteds
på drivisen, og er det flere av dem som samles, kan de komme til
å danne sin egen yngle-plass.

Det kan endog henne at de blir nødt til å kaste ungene på lann,
hvor sale-selen ellers nødig går op. Dette hente i stor utstrekning
i de usedvanlige kobbe-årene 1902 og 1903, da Nord-Norges kyster
ble hjemsøkt av store svermer av russe-kobbe, og mange unger ble
født på ytterskjærene, ja tilmed på strannen i fjordene (som
Varan-ger-fjorden), særlig i februar og mars 1903. På Murman-kysten ble
det også det år kastet mange unger.

Blir selen forstyrret i den tid den holler på å samle sig(„reire"
sig) på isen, som f. eks. ved at isen blir brutt op og splittet av
storm og svær sjø, eller også ved at stille med sterk kulle setter in,
og isen begynner å fryse fast sammen, så selen blir utsatt for å
„fryse oppe" og hindret fra å komme i vannet, da kan den, hvis
den enda ikke har kastet ungene, fortrekke igjen og bli sprett, og
danne flere forskjellige yngle-plasser.

Det henner også ofte at isen blir brutt op og splittet av storm

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0128.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free