Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORDOVER EFTER „H ANN-SELEN" OG SYDOVER IGJEN 125
netop hadde lagt sig til med is i dette stadig kalle været, og vi gikk
i ny bay-is hele den dagen og den neste med.
På alle kanter så vi mørk luft, som tydet på at der ikke var
synderlig ånnen is enn denne nye, blå bay-isen uten sne-dekke.
Så kom vi gjennem noen pakker med litt større flak, og om
natten til søndag 30. april (omtr. 75° 24’ n. br., 9° 30’ ø. 1., —5° C.,
svak vinn av NNV og ONO og O, snerusk) ble det mellt sel. To
båter ble låret. Solen er nu oppe hele døgnet runt, og just som vi
ved mid-natt rodde ut fra skuten, brøt den gjennem skylaget i, og
nord-himmelen flammet i gul-rødt.
Men selen var sky og lå bare på noen få flak. Dertil var det
nesten ufremkommelig i denne bay-isen, som lå overalt mellem
flakene. Ola Mågerud fikk bare skutt et par sel i vannet.
Skal en skyte sel i vannet, gjeller det ikke å skyte den i hodet,
da den gjerne synker; men mens selen står og dupper op og ned
og ser på dig, gjeller det å passe et øieblikk den er høit oppe, og
sette kulen unner hodet i strupen og knekke nakkehvirvlen. Blodet
stopper da til luftrøret, så luften ikke går ut av lungene, og selen
kan flyte så lenge til du kommer til og får slått hakken i den.
Senere ut på blir den så mager at den mest synker straks også med
hals-skudd.
Selen gikk i store stimer, og hvor det var en klare-dulp stakk
det op sel-hoder overalt. Især var det fullt i råken efter skibet,
hvor det ofte sto aldeles tett med dem.
Mandag 1. mai (-^5° C., svak vinn av ONO) var vi på 76°
28’ n. efter observasjon, og omtrent 8° 9’ ø., og mente fremdeles å
være i Bayis-bukta som vi hadde gått gjennem i tre dager fra
omtrent 73° 20’ n. Det var mest bare bay-isen å se.
Om formiddagen kom det besked fra tønna at vi kunde rigge os
til „fall". Ved ordet „fall" kommer det altid samme feberen
ombord i en sel-fanger. Fangst-klærne kommer frem, flå-knivene brynes
om igjen, folk renner op og ned forut for å komme på bakken eller
til rekka for å se efter selen. Ingen kan sitte rolig.
Endelig kom vi in mot selen; den lå i omtrent en mils
utstrekning på strimler av hvite flak. Men mellem flakene var det ny, blå
bay-is, som vilde gjøre det vanskelig for båtene å komme frem.
Det ble låret to båter: Ola Mågerud skulde føre den ene, og
kapteinen tok den andre; jeg gikk med i den siste.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
