- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
138

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NORDOVER EFTER „H ANN-SELEN" OG SYDOVER IGJEN 138

sydover igjen om høsten. Men denne stamme blannet sig ikke med
den som hollt til øst for Grønland, og det var sikkerlig ytterst
sjelden at en hval fra den ene stamme kom til den ånnen.

Hvor gamle hvalene kan bli, vet vi ikke, men deres alder kan
sikkerlig bli høi, hvis de bare ikke blir fanget.1

Hele denne hvalens historie er sandelig beskjemmende fos os
mennesker; den viser hvor sørgelig langt vi har igjen til å bli
fornuftige, rasjonelle vesener. Her utrydder vi fra det ene strøk efter
det annet et av naturens største dyr, som ingen skade gjør, og det
er os ikke mulig å bli enig om å skåne det så vitt at det kan berges,
og vi kan få en varig og sikker nytte av det. Det er jo som
menneskene ikke vil se i sit rov-begjær.

V ’t’

*



Kapteinen sat på rekka, så langt efter denne hvalen og sa:

„Ja gutter, hadde vi bare hat den karen ombord, så hadde vi
hat hele reisa betalt."

Bare de lange bardene i slik en „god hval" er jo en formue.

Det var også mange bottle-noser (nebb-hvaler) her, og det må
åbenbart være meget mat i sjøen for hvalene. Vannet har en
skidden brunlig farve, men det er fremdeles kallt, holler sig hele dagen
på —1,1° C. i overflaten.

Inatt er det midnatts-sol, den netop berører hav-rannen kl. 12.

Dagen efter (11. mai, omtr. 71° 16’ n., 7° 51’ ø., 2° C., bris av
O) så jeg en fugl som kunde ligne en spurve-høk, den kom og satte
sig i riggen; men jeg kunde ikke avgjøre hvad art det var. Det
kan ha vært en dverg-falk (Falco cesalori). Nu begynner vannet å
bli varmere, kl. 4 eftm. 1,5° C. og ved midnatt 0,9° C.

1 Som et interessant eksempel på hvor lokal Grønlands-hvalen er, kan nevnes
at i september 1894 fanget kaptein M’Kay med „Terra Nova" en sjelden stor hval
i Davis Siredet. I spekket fant han en stål-harpun merket „Jean" av Bo’ness og
datert førti år tidligere. „Jean" av Bo’ness forliste i Davis Stredet i 1857, og i alle
de år har denne hvalen sansynligvis hat sin vandring i dette samme strøket.

Efter 1882 har det bare vært noen få skotske hval-fangere som har fortsatt
denne fangsten øst for Grønland; men hvalen har stadig minket. Efter Southwell’s
oplysninger ble det i 1883 fanget 1 Grønlands-hval i det strøk, i 84: 11, 85: 12,
86: 15, 87: 3, 88: 4, 89: 16, 90: 0 (6 ble set), 91: 11, 92: 3, 83: 1, 94: 4, 95: 11,
96: 6, 97: 1, 98: 0 (og ingen set), 99: 1, 1900: 0, 1901: 0.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0144.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free