Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
140 BOTTLE-NOSE. SØNNENOM ISLAND TIL DANMARK-STREDET
kunde vi se på havhestene, som samlet sig over vannet hvor den
hadde vært oppe; det fløt nok blod og spekk efter den. Dermed
ga vi op alle forsøk på å skyte disse dyrene.
Kapteinen mente det kunde være morsomt å sette ut en båt for
å se hvor nær en kunde komme dem. Det ble så gjort, og vi
rodde mot et par stykker som lå stille. Vi kom dem så nær at vi
nesten kunde nå dem med årene. Da løftet de pludselig halen i
været, slo den i vannet så skum-sprøiten sto over båten, og
forsvant. Senere kom de op igjen like ved os, gikk runt båten og
beglodde os fra alle kanter, lå like unner vann-skorpen, skaket på
hodet og så på os med de små øinene.
En gang huket kapteinen båts-haken i halen på en av dem.
Hvalen slo halen i været og gikk ned. Rodde vi et stykke, så
fulgte de after, og gikk seks stykker på en gang side om side med
oss, snart foran snart efter, men altid tett ved, og ytterst nysgjerrige.
Jeg kan ikke si annet enn at vi gjerne vilde hat noen greier til
å sette fast disse karene; det vilde nok bli muntre hester å kjøre
med; han fikk erfare det Markussen på „Vega" den gangen han
satte fast en av dem. Han selv fortalte os det ombord i „Viking".
„Jeg syntes jo det var for mye," sa Markussen, „å se, år etter
år, alt dette spekket gå der i sjøen runt skuta, og så ikke gjøre
noe forsøk på å få det ombord. Her om året fikk jeg da med mig
harpuner og liner hjemmantifra.
Ja så var det en riktig fin dag da, og mye bottle-nose var det.
Jeg rigga til en båt med harpun, og tok med tre hval-liner for å
være sikker. Fire mann ved årene, en mann ved styre-åra atter;
og sjæl sto jeg forut med harpunen. Ja ha, så kom vi in på en
bra fisk som kom op like foran båten. Jeg rente harpunen i’n, en
dugelig plask ble det, og så bar det ned, og lina rauste ut, så det
lukta brent. Jeg skulde vel tat tørn med lina om pullern og kjekka,
men det våga jeg ikke; jeg lot lina suse. Snart var den første lina
ute, så rente den andre ut også, og det begynte på den tredie lina;
men det gikk like ratt.
Da ble jeg redd han skulde gå avsted med den lina au. Jeg
fik hanna in unner siste kveilen, fikk fatt i ennen og gjorde fast
runt tofta.
Men ut rente det kveil efter kveil, og ikke var det minsking på
farta å merke. Og da det kom til ennen, bar det unner med båten
akkurat uten stans; borte var’n, og der lå vi i vannet og plaska.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
