- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
146

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

146 BOTTLE-NOSE. SØNNENOM ISLAND TIL DANMARK-STREDET

i havet i øst og nordøst for Island. De kommer da også så langt
nord som vi traff dem her, eller enda et stykke lengere.

Den går ikke gjerne unner isen, selv ikke hvor flakene ligger
sprett. Den kan gå in i bukter i isen, men holler sig helst i
grensestrøkene mellem den varme Atlanterhavs-strøm og vannet fra den
kolle Polar-strøm, hvor det er rikelig med mat for den. Meste
delen av sommeren holler den sig sprett utover i dette hav.

Her føder den sin unge, helst sent på våren, og her parrer
den sig en stunn senere. Det synes gjerne å være flere hunner
om en hann.

I slutten av juli trekker den sig mer sydover mot strøkene øst
for Island og nær Færøene, hvor det blir fanget mange av dem i
september. Og så bærer det i flokker videre sydover mot Tropene.

Mens kjøttet av denne hval smaker godt, lik annet hval-kjøtt,
virker spekket og tranen sterkt avførende, og kan derfor ikke
spises. Dette var kjent allerede av de gamle Nordmenn, og er
omtalt i Kongespeilet (omkr. 1240), hvor det i omtalen av hvalene ved
Island heter: „Videre er det to slags hval; den ene heter
Andhval, den ånnen Svin-hval,1 og de blir ikke større enn 25 alen, de
som blir størst; og de fiskene er ikke spiselige, for det fett som
renner av dem kan hverken mennesker eller noe annet dyr
for-døie hos sig, for det renner gjennem dem og likeså gjennem treet,
ja det vil ille holles hvis det står noen tid, om det så var i horn."

Eskimoen kjenner også godt denne egenskap hos bottle-nosen,
og kaller den derfor for Anarnak, d. e. den som gir avføring. Det
hindrer ikke at de spiser den likefullt. Det hente en dansk lege på
Grønlands vestkyst at da han en dag kom til en Eskimo-boplass
der, så han ikke et liv, og ingen kom til strannen for å ta imot
ham, som de altid ellers pleide å gjøre.

Da han kom op til husene, fant han at alle, både kvinner og
menn, var så syke, at de lå inne; for dagen før var det kommet
en død mavesyke-hval drivende, og den hadde de alle forspist
sig på.

Den 13. mai (obs. 70° 34’ n., 13° 3’ ø., 2° til —1° C., vinn
NV) var det igjen noe vinn, og vi seilte vestover. Det ble mellt
noen sel på en is-strimmel forut. Vi hollt langs med strimmelen,

1 Begge navne er aabenbart for bottle-nosen eller nebb-hvalen, og skylles
snutens likhet med et anne-nebb eller et grise-tryne. Svinhval tør være særlig
hunnen og de yngre hanner som ikke har en så sterkt utviklet pukkel over pannen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0152.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free