- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
147

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

147 BOTTLE-NOSE. SØNNENOM ISLAND TIL DANMARK-STREDET

så noen sel her og der, og båtene ble låret, den ene efter den
andre, langs med isen.

Selv skulde jeg nu forsøke mig første gangen som skytter og fikk
en av båtene med fem mann å føre.

Vi ble låret, og rodde mot selen. Det var meget sjøgang i isen;
de svære dønninger rullet in igjennem, og flakene ble dunket mot
hverandre, så en måtte være varsom med båten for ikke å få den
knust. Sjøen vasket ofte in over de låve flak-kantene og dannet
dragsug. Det var ikke så lett å skyte heller i denne hivingen.

Det var altsammen flekkete ungsel, mest fjorunger, som er meget
skyere enn den gamle selen på denne tiden.

De første vi rodde på, gikk i vannet langt utenfor skuddholl.
Men så kom vi heldigere til, fikk først tre seler på et flak, og så en
i vannet, så fire på et flak. Til slutt gik det enda bedre; da tok vi
alt det vi så.

To lå ved siden av hinannen på et flak og sov. Bare en gang
imellem løftet en av dem på hodet for å se sig om. Jeg kom dem
langt om lenge på skudd-holl, efterat båten hadde hugget stygt i
dragsuget på et flak vi måtte forbi.

Vi var på pent hold, men nu ville ingen av dem løfte på hodet.
Jeg ventet, men nei. Jeg la an på den nærmeste, skjønt den lå
vanskelig til. Det smalt; den lå like urørlig, og det eneste som
tydet på at den var truffet, var blod-strømmen, som gjorde et runt,
rødt hull i isen foran den.

Den ånnen løftet hodet litt ved skuddet og så sig om, skjelte
bort på senge-kameraten, han lå fremdeles rolig, og så ble han
selv også liggende. Men den var altfor rolig, for den vilde ikke op
med hodet igjen, og jeg så bare skolten bak den døde. Nuvel — jeg
skjøt; men kulen strøk den bare. Nu kom hodet op i en fart, og
avsted kavet den mot vannet. En ny kule stoppet den just på kanten.

Mens vi rodde, gikk det to seler in i dragsuget på hver sin side
av et flak. Jeg skjøt først den ene og tok ut et godt stykke av
nakken. Den ble liggende og glane helt fortumlet, og fik så neste
kulen så hele hode-skålen skvatt av. Jeg hoppet in på flaket og
sprang over det for å se om den andre selen lå der enda. Jeg kom
like for „glufsen" på den. Den skvatt op og satte ut. Jeg klemte
på, så hode skvatt i stykker. Men den glir saktelig ut av farten og
synker, og uten hakke kan jeg ikke stanse den, kan bare stå
uhjelpelig og se på.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0153.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free