Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KLAPMYTSEN
161
så kan, som senere skal omtales, klapmytsen allikevel samle sig,
på enkelte tider av året, i store mengder i visse strøk av drivisen.
Heller ikke da ligger de tett sammen lik sale-selen, i høiden noen
få på hvert flak; men de er sprett vitt utover, ofte over svære
strekninger.
En kunde fristes til å tro at det er en tilfeldighet, at det er
kommet til å ligge så mange i nærheten av hverandre netop i slike
bestemte strøk; men de må nærmest opfattes som på en viss måte
sammenhørende flokker eller trekk, for på strekningene mellem disse
forskjellige områder, hvor de store mengder av klapmyts er gått op
på isen, f. eks. unner hårskiftningen i Danmark-stredet, er det som
regel meget få voksne klapmyts å finne sprett enkeltvis på isen.
Hvordan de kommer til disse strøk, hvor de samler sig på
denne sprette visen — om mer eller mindre enkeltvis, eller svømmende
i større, sprette flokker — tør jeg ikke si, men de kommer ialfall
for en stor del omtrent samtidig, og det kan se ut som om de
også trekker i vannet i slike store, sprette følger, men aldrig tett sammen.
En egen, individualistisk form av samfuns-følelse kan henne,
som minner om Håvamåls ord: „Sitt din ven nær, men sitt ikke
låret av ham".
Klapmytsen lever mest av fisk. Som tidligere nevnt, fant jeg mitt
i havet mellem Jan Mayen og Spitsbergen maven på en
klapmyts-hann helt full av uer (Sebastes) og det sansynlige er, at selv
her-ute i dyp-havet lever den meget av dypvanns-fisk. Den spiser også
gjerne de forskjellige torske-arter og brosme, kveite osv. hvor den
kan komme over dem. Ofte er maven full-stappet av blekk-sprutt,
som det kan finnes store mengder av i disse hav-strøk.
Både fiskene og blekk-spruttene må den som regel hente på
ganske store dyp.
Den er en kraftig svømmer, og en god dykker. Dens store øine,
hvis pupiller kan sterkt utvides, er vel helst beregnet på å se i
dy-pet, hvor det er overvettes lite lys. Det er kanskje også tenkelig at
det sterkt utviklede nese-parti tyder på en skjerpet lukte-sans, som
hjelper den til å finne frem til byttet i vannet hvor lyset svikter.
Det har av flere vært hevdet at hetten skulde tjene vesentlig
som et luft-reservoir unner dykningen. Dette kan høres rimelig; men
merkelig synes det da at denne hetten bare er utviklet hos den gamle
hann; hunnen og de unge hanner måtte vel trenge den like meget
på dypet.
li
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
