- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
164

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

164

KLAPMYTSEN

slipper for meget vann igjennem. Verst er skinn av gamle dyr, de
unge skinn er noe bedre. Til remmer og harpun-line er
klapmyts-skinnet heller ikke sterkt nokk; dertil brukes helst skinn av blåsel
eller også av ung hvalross.

Hvert år foretar klapmytsen lange vandringer, men hvor disse
går hen, er lite kjent.

Som før nevnt søker den tidlig på våren ut til ytterkanten av
drivisen for å føde sine unger, og den søker ikke da den gamle
tykke isen, som den senere på våren og sommeren helst ligger på.
Dette tør være av den grunn at det er lettere for ungene å gå i
vannet fra den tynnere isen.

Hannene følger med hunnene til yngle-plassen, vell helst for
parringens skyll, men de ses ofte sammen allerede før ungen er født.

Så vitt vites, er det ikke noe bestemt strøk i drivisen hvor det
regelmessig hvert år samles store mengder av klapmyts i
yngle-ti-den. De synes for det meste å ligge nokså sprett langs iskanten. I
Jan Mayen havet f. eks. kan sel-fangerne finne klapmyts-familier
med unger her og der på flakene, hvor de kommer in i isen i mars
og april, fra 75° n. br. og sydvestover til 69° eller 68° n. br.
sydvest for Jan Mayen.

Men sel-fangerne er av den mening at det gjerne vil ligge
klap-myts-familier på isen utenfor sale-selens store yngleplass
(„ungfangsten"), i nord, øst og syd for den, og når de treffer på
klapmyts-familier, tar de det derfor gjerne som tegn på at „ungfangsten" er
i nærheten, lengere in i isen. Klapmytsen blanner sig ikke med
saleselen, og treffes ikke i selve „ungfangsten".

Den kan ligge enkeltvis på flakene, men meget almindelig ligger
familier, hann, hunn og unge sammen. Ofte er det også en del slike
familier i nærheten av hverandre.

Stundom er det funnet større mengder av dem samlet på isen i
yngle-tiden og ofte i lang avstann fra sale-selens yngle-plass.

Fra 27. til 30. mars 1873 ble det f. eks. med selfanger-damperen
„Hekla" (kaptein A. Markussen) funnet en „klapmyts-ungfangst" og
fanget over 300 voksne klapmyts og 200 unger på omkring 721/«0
n. br. og 2x/2° v. 1. Sale-selens store yngle-plass ble tunnet 1. april
lenger i nordøst, på mellem 73° og 73Vs0 n. br. og omtrent 0° til
3° 22’ ø. 1.

I mars 1894 ble det set ganske store mengder av klapmyts på
isen nord og øst for sale-selens yngle-plass.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0170.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free