Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
172
KLAPMYTSEN
plutselig retning i dette strøk og setter in mot lann. Klapmytsen kan
derfor, særlig et stykke innenfor kanten av denne isen bli liggende
rolig på flakene i dagevis, ja i uker, uten å bli drevet synderlig
sydover.
Lengere ute, mot sydøst, langs eggen av banken, hvor det
stuper bratt av mot større dyp, (se kap. XVI) er det derimot en
sterkere strøm sydvestover, som feier isen vekk her. Derfor holler
is-grensen sig gjerne langs kanten av banken i dette strøk, og
sammenlignet med forhollene lengere nord i Is-havet er det små
vekslinger i dens beliggenhet fra år til år, ja tilmed ikke så store fra
den ene årstid til den ånnen. Enda så sent på sommeren som 3.
august fant vi i 1900 isgrensen på 66° 42’ n. og 26° 45’ v.
I denne del av Danmark-stredet er derfor forhollene gunstige for
klapmytsens hår-skiftning, og her søker den op på drivisen et
stykke in fra dens ytterkant, hvor sjøgangen ikke rekker in, men hvor
det er så vitt åpent mellem flakene at den lett kan komme i
vannet. Den søker ikke så langt in at isen ligger helt tett, og hvis den
is den ligger på, tetner meget, går den ned.
Det er derfor sikkert ikke en tilfeldighet, at det strøk hvori den
mest ligger, strekker sig — så vitt jeg har erfart — fra omkring
65Vs° n. br. og 31V20 v. 1. til 67° n. br. og 27° v. 1., eller netop
langs den yttre delen av banken. Den meste selen synes gjerne i
de fleste årene å ville ligge omkring 66° n. br. og 28° til 30° v. 1.
eller netop hvor det synes å stikke ut en odde eller et hjørne av
banken (se dybde-kartet kap. XVI).
Syd for dette strøk smalner banken av, og eggen bøier vestover
mot Grønlands-kysten. Desuten kommer den varme
„Irminger-strømmen" vestover fra Islands-bankene, og bøier sydvestover og
klemmer Polar-strømmen med øket fart mot Grønlands-kysten. Det blir
derfor mer drift i isen, og langs Grønlands østkyst lengere i
sydvest er derfor drivis-beltet meget smalere, men driver med så sterk
fart at klapmytsen, om den la sig op på den, daglig måtte gå i
vannet og svømme nordover igjen for å holle sig omtrent i samme strøk.
Klapmytsens naturlige fiender er isbjørnen på isen og
spekkhuggeren i sjøen. Blir den overfalt åv den siste, har den liten
utsikt til å berge sig, hvis den ikke har is å ty op på.
Isbjørnen søker å overliste den, mens den ligger på flakene;
men en voksen klapmyts, særlig da en stor „hette-fant", er en så
vitt kraftig og modig motstander, at det koster kamp å få gjort enne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
