Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
178
PÅ JAGT EFTER KLAPMYTS
Som allerede omtalt, er den isen en møter her helt forskjellig
fra den som sel-fangerne ferdes i tidligere på våren nord i Jan Mayen
havet. Der var det mest tynnere vinter-is, frosset i det samme havet,
og brutt op i mindre flak, mens det her er ganske tykke flak og
svær koss-is som kommer med strømmen nord fra Pol-havet.
Flakene kan ha en stor utstrekning, og er ikke lette å „move".
Ligger isen tett, er det uråd, selv for de kraftigste fangst-skutene,
å bryte sig vei gjennem den; men når ikke vinnen står på iskanten,
siger flakene gjerne noe utover i den ytre delen, og det danner sig
dype bukter, klarer og slakker in igjennem, hvor det er åpent vann
nokk for skutene å komme frem i.
Uavladelig når det er siktbart vær, seiler og damper sel-fangerne
att og fram langs is-kanten, og trenger in i alle dype bukter og
klarer så langt de kan komme, og uavladelig er langkikkerten
deroppe i tønnen rettet inover is-markene på alle kanter og søker hele
horisonten runt for å finne sel. Denne kikkertens stadige vandring
runt blir hele dagen fulgt av manskapet på dekket, og rett som det
er går øiet tilværs for å se om ikke kikkerten deroppe har stanset
i noen bestemt retning.
Ligger det så pass meget klapmyts på isen at det kan være verd
å gå efter, kan en fra tønnen se den i kikkerten på en tolv
kvartmils (d. e. omtrent 22 kilometers) avstann, som før er omtalt, og er
det hildring som løfter op horisonten, kanskje enda lenger. Det er
som små svarte prikker på det hvite, og best ser en de gamle selene
som ligger oppe på kossene og de høieste flakene, de kan i
hildringen bygge op over is-rannen.
Men ellers er det nu heller ikke her bare selen en leter efter,
men kanskje like meget andre skuter. Ser en rigg stikke op over
is-rannen, eller røk langt inne i isen, er det temmelig sikkert tegn
på at det der er fangst, og en må da søke nærmere for å se på det.
Har en endelig opdaget sel i mengde nokk, og isen ikke er
altfor blokkende tett, er det om å komme dit in den beste veien og
fortest mulig for at ikke andre skuter skal komme og ødelegge det
for en.
Det er ikke brorskap i kortspill, heter det, men det er det
sandelig ikke i sel-fangst heller; en søker å narre hverandre det beste
en kan, og det kan gjøres de utrolige kunst-stykker.
Er det andre skuter utenfor som ikke har set selen, kan en sette
avsted for damp og fulle seil i en helt annen retning, som om en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
