- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
181

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

181 PÅ JAGT EFTER KLAPMYTS



jo ut på kveilen så det ut som den gjerne stanset i en bestemt
retning, og det het sig virkelig at det ble set sel. Det ble satt kurs
in igjennem.

Jeg var nu for alvor blit betrodd den ene av „Viking"s ti
fangst-båter som skytter. Det var tilmed en av de største båtene med fem
mann foruten mig: fire roere og flåere, og en båt-styrer, som var
Kristian Ballong, den beste båt-styreren ombord.

Det var sandelig en stor tillit vist slik en ung nykomling på
Ishavet; jeg måtte vel ha bestått prøven „tilfredsstillende", og jeg følte
mig sikkert mer i denne den første stilling som ble mig betrodd i
livet, enn i noen som senere er fallt i min lodd.

Nu var det å gjøre fyldest for sig, og utålmodig ventet jeg på å
komme løs og få den første erfaring i klapmyts-fangst.

Endelig begynte vi å se enkelte seler på isen; men det syntes
ikke å være meget av dem.

Så var det „alle mann klar ved båtene", og hver skytter fikk sin
besked fra tønna om retningen han skulde ro i, og så: „Lår vekk:"

Vi kom på vannet i en fart, og det bar avsted. Men lite sel var
det å se, og sky var den.

Klapmytsen ligger, som sagt, altid sprett, en her og en der
utover. Sjelden ligger det så meget som en fem seks på ett flak, selv
om det er stort. En slik klapmyts-fangst kan derfor strekke sig vidt
utover drivisen, og når en kommer roende in i den, kan en ofte,
hvis en ikke vet bedre, være i tvil om det virkelig er noe videre
fangst der, for fra den låve båten ser en ikke mange selene på en
gang.

På klapmytsen må en ro på en helt ånnen måte enn på
saleselen. Denne gjeller det, som før omtalt, å liste sig in på så godt
dekket en kan bak koss og is-hauger; men på klapmytsen må en
søke å ro frem i så åpent farvann og så like på selen forfra som
mulig, så den kan se båten alt på lang avstann. En må vare sig
vell for å komme bak noe is-stykke så den mister båten av syne, for
da går den gjerne straks i vannet. Stikker båten plutselig frem bak
et is-flak på nært holl, er den på hodet i vannet i samme nu.

Får den se båten komme på lang avstann, løfter den hodet og
glaner en stunn, og legger sig så gjerne til ro igjen.

Imens tøier karene på årene det de orker, og båten siger inpå
med god fart. Igjen løfter selen hodet, ser stivt på dette ukjente
som nærmer sig så betenkelig, så ser den ned i vannet; den blir

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0187.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free