- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
186

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

186

PÅ JAGT EFTER KLAPMYTS

„Viking" gikk nu lengere in i isen, og vi gjorde fall på ny.

Vor båt ble låret først hvor det var bra med sel, og snart hadde
vi tyve; men så tetnet isen og vi ble fast, så skibet måtte komme
og hente os.

Alt i alt fikk vi 29 på vor båt den dagen, og var de beste. Til
sammen ble det på alle båtene skutt omkring et par hundre sel.

Søndag 4. juni (1° C., middels sterk vinn av ONO) lå vi fast i
isen. Men nu fikk vi en ny slags fangst.

Når skinnene med spekket på blir hivd op med vinsjen fra
båtene efterhvert som de kommer in, faller det gjerne litt kjøtt- og
spekk-beter i sjøen. Desuten kommer det, som før nevnt, meget
blod og spekk- og kjøtt-slintrer med vannet som tømmes ut av
båtene når de hales op. Alt dette avfall flyter ut over klarene runt
skuten, og kan holle sig der i flere dager, hvis den blir liggende fast.

For å nyte godt av all denne herlige maten, hadde det samlet
sig en mengde håkjerring (Somniosus microcephalus). De kom op i
vann-skorpen i klarene runt skibet.

Det er svære, uhyggelige dyr disse ishavs-haiene, sine fire fem,
ja stundom over seks meter lange; men de har en verdifull lever,
som gir meget og god tran; en stor fisk kan gi over en tønne.

Her var fangst å gjøre. Jeg fikk med mig noen av karene, og
vi gikk på isen, vebnet med sel-hakker. Vi slo hakkene i hodet på
håkjerringene, og trakk dem op på flakene; men tunge var de, en mann
alene klarer det ikke, det må helst flere mann til for å få dem op.

Så ble maven sprettet op og leveren tatt ut og samlet på
tankene ombord.

Det var mange av dem, og i løpet av dagen og natten tok vi da
en halvhundre håkjerringer på denne visen, og det vil si en ganske
pen verdi i tran.

I maven på en fant jeg en stor rokke; i maven på en ånnen ble
det funnet en halv sel-skrott med skinn og spekk, og i en var det
en kveite på omkring 24 kilo og en stor torsk.

Det viser at det må være matnyttig fisk i sjøen her også.
Der vi da lå, på omkring 65° 20v n. br. og 32° 27’ v. 1. var det vel
kanskje over 600 meter tilbunns; men like nordenfor grunner det
op til mindre enn 400 meter, og det er vel rimelig at ialfall rokken,
og kanskje kveiten, er tatt ved bunnen.

Det er mest utrolig hvad disse rovdyrene kan sluke i sig. Efter
en tidligere beretning ble det i en håkjerring funnet en sel, otte tor-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0192.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free