Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
188
PÅ JAGT EFTER KLAPMYTS
godt nok tak, så var det
bare å ta hakken ut igjen,
rette litt på fisken så den
lå heldigere til, og så hugge
in på et bedre sted. — Så
kom en av de andre karene
til, hugg sin hakke in
lengere nede på kroppen, og
fisken ble halt op uten å
gjøre videre motstann, av
og til slo den noen svake
slag med halen, som bare
hjalp os med å få den op.
Når den altså allikevel
kan ta torsk og andre fisker,
så må det vell tyde på at den til sine tider virkelig kan sette
mer fart på enn vi noensinde så den gjøre.
Men det er et fryktelig gap den har, håkjerringen, og en
uhyggelig skarp tanngar, som en svær saks.
Det hente da en av båtene engang var på vei mot skuta, og det
ble slept noen store klapmyts-skinn efter, som det ikke var plass til
i den overlastede båten, så kom det med ett en håkjerring-kjeft op
av sjøen, gapte in over det ene skinnet, lukket sig igjen, og et svært
stykke var klippet ut av det seige skinnet med spekket på.
Det syntes merkelig så fort slike mengder av håkjerring kunde
samle sig runt skibet, når vi lå fast i isen noen dager, som denne
gangen, og også flere ganger siden.
Det kan snøtt være synet som leder dem, for det synes ikke å
være synderlig skarpt. Jeg iakttok flere ganger at de gikk tett forbi
lekre spekk-beter i sjøen uten å se dem. Det er også eiendommelig,
at det mitt på øinene deres ganske almindelig henger store
snyltedyr, en krepsdyrs-art (lærneid), som er bitt fast i selve øie-eblet,
mitt i pupillen.
Jeg skulde heller tro det er en slags luktesans som de går efter,
og at den er merkelig skarpt utviklet.
Det er ellers merkelig så seiglivet de er disse dyrene. Jeg kunde
skjære dem i stykker, men enda beveget stykkene sig. Senere så jeg
også at efter å være skåret op kunde de ligge på isen i flere dager,
og sparket en til dem, var det enda liv i dem.
En håkjerring-kjeft.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
