Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
193 PÅ JAGT EFTER KLAPMYTS
svak vinn av NNO) var det samme fine været, og vi gikk østover
langs iskanten, men like lite sel å finne.
Når det ikke var noe bedre å foreta sig, var jeg ofte i tønna
sammen med kapteinen, og vi hadde det riktig koselig deroppe høit
tilværs i en verden for os selv. Mens den ene gjerne sat på
tønne-kanten, sto den andre nede i tønna og brukte kikkerten. Det hente
tilmed at jeg ble betrodd dette ansvarsfulle hverv. Og så pratet vi
om løst og fast.
Så en dag dampet vi langs iskanten i åpne sjøen med full fart;
det var blankt, fint sol-skinn. Vi hadde søkt av isen inover i
kikkerten. Jeg sat på tønne-kanten, og kapteinen sto med ryggen lenet
mot veggen og så op mot mig mens vi pratet. Det må ha vært noe
mer enn almindelig unnerhollende, for vi hadde begge glemt skuta,
og isen, og selen, og på en stunn hadde vi ikke set forover engang.
Da ramte det til med et dundrende brak; jeg ble slengt av
kanten mot kapteinen og ned i tønna, heldigvis; masten svaiet og skuta
krenget over. Kapteinen skvatt til; rev i klokke-strengen og slo
„stopp" i maskinen.
Mitt i åpne sjøen hadde vi rennt rett på et svært, tungt flak som
lå ensomt og drev. Skuta rennte halvveis op på det, så vippet ene
kanten av det unner, og tungt i siget gle det til styrbord, mens skuta
gled av igjen, krenget over til babord og lå „dau".
Kapteinen lo høit, men tordnet ned til baks-mannen, skulde være:
„Hvor fa’n har du auene dine henne, dit naut, når du ikke engang
kan holle skuta klar av isen mitt i åpne sjøen!"
Men baks-mannen hadde nok følt sig like trygg han som vi, for
han var ikke på bakken.
Op av folke-lugaren kom de nu myldrende, som maur av en
maur-tuve, for å se hvad som var påferde. Noen var i bare
unner-boksene. De glante utover siden, de skulte op mot tønna, ristet
på hodet og mumlet noe — og så dro de sig litt efter litt ned igjen.
Vi kunde jo ikke annet enn le. Men det hadde nok ellers vært en
stygg skrell der nede i lugaren, da hun rammet; de skvatt til alle
mann, og visste ikke hvad de skulle tro.
Torsdag 15. juni (—1° C., vinn-drag fra N og NV) gikk vi igjen
vestover langs iskanten, sammen med flere andre skuter, deriblant
„Capella", „Magdalena", „Geysir" og „Hårdråde".
Ut på eftermiddagen så vi „Capella" gå in i isen, og antok det
måtte være sel der. Vi gikk efter; straks gjorde de andre det samme.
13
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
