Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
198
MER KLAPMYTS
En stunn senere merket jeg at vi begynte å komme ut av isen,
dunkene av flakene ble sjeldnere., så sluttet de helt, vi dampet i
klart vann. Maskinen ble stanset, og vi gikk for bare seilene.
Neste morgen, (lørdag 17. juni, omtr. 66° n. br., 29° 14’ v. 1.,
3° C., vinn NO.) ble jeg vekket av kapteinen, som undret sig over
å finne mig avkledd i køien. Det hadde vært en strid natt, sa han,
og jeg var da sikkert den eneste mann ombord som hadde sovet.
Jeg mente at da jeg ingen nytte kunde gjøre på dekket, kunde
jeg like godt sove.
Ja ja, sa han, det er så, men det er bare ungdom og uforstann
som ikke skjønner hvad som kunde hent.
Å, mente jeg, det vilde da vel ialfall ikke gått så fort at en ikke
kunde fått med sig klærne og hoppet på isen.
Han måtte medgi at det var sansynlighet for det. Men ellers
kan det nå gå fort; en engelsk sel-fanger for en del år siden sank
så brått, at kapteinen, som netop var i kahytten, fikk reddet sig i
siste liten op gjennem skylightet, og det var ikke mer enn så at han
og manskapet kom på isen før det bar ned. Men det var jo et
dampskib av jern, og det blir som et blik-spann mellem disse flakene.
Ved frokosten sa kapteinen:
„Jeg er sikker på at idag får vi fall. For kan du huske, stuert,
sist vi lå slik å ble kjælt av isen, da seilte vi like lukt in i sæl’n
og tok ni hundre".
Jo, stuerten husket det godt, og slo til gjorde det også.
Ut på eftermiddagen var det som kikkerten deroppe i tønna
gjerne vilde komme tilbake til samme strøket inne på isen, mens vi
for god bris seilte in gjennem noen lange slakker og klarer.
Så varskodde kapteinen der oppe fra, at karene skulle slipe
flåknivene sine, og at de skulle fyre op i maskinert.
Det ga liv og røre både på dekket og i folke-lugaren. Det måtte
vel være ikke så lite med sel da, men den var nok langt unna enda.
Det ble slipt og brynt kniver, så et erend op på bakken for å
se hvordan utsiktene er med isen forover, eller om en ikke kan få
øie på en eller ånnen sel. Så op i båten for å forsikre sig om at
alt er i orden der, og kommer det en forbi fra kahytten atterut,
blir det Spørring: vet han noe om det er mye sæl?
Endelig kommer det forløsende ord fra tønna: „Purr ut til å skaffe".
Indianer-hylene lyder som vanlig forut fra folke-lugaren, men
idag verre enn noensinde. Det ene søvnige hodet stikker ut av køi-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
