- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
199

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

MER KLAPMYTS

199

ene efter det andre. Er det alt vakt-skifte? Men ikke før har de
opfattet hvad det gjeller, før de er på benene og får på sig klærne.
Og nu blir det et utrolig sommel om hverandre.

På byssa blir det kokt et godt mål, og det blir spist.

Det skaffes „tott", for det kan jo vare en stunn til neste mål.

Noen som er ferdig med å skaffe, tar de siste dragene med
brynet på flå-kniven sin. Alle må ta sig noe til; om ikke annet så
stimler de op på bakken for å se efter selen og stå i veien for
baks-mannen som er på utkikk, og de blir jaget ned igjen. Så henger de
over svine-ryggen.

Imens går skytterne atter til stuerten og får utlevert amunisjon
hver til sin båt, og båt-styrerne kommer og får fy lit på øll-kaggene,
og får brød og flesk i båt-kistene. Det er et renn att og fram over
dekket, og detter noen i de sleipe skinnene, og setter sig klask i
spekket, er det en skoggerlatter.

Vi har alt lenge gått med full fart, og „Kap Nord" som kom
efter os, er sakket atterut. På ny blir det slått tre slag med
signalklokken i maskinen, det er: „mer fart!" og til overflod roper
kapteinen ned om å varsku dem i maskinen „å gi’a så mye de kan".

Endelig roper han ned: „Klar til båt-fall!" og nu blir det fart i
karene for alvor. Det står nu igjen å få båt-kistene og øll-kaggene og
patron-kassene og riflene på plass i båtene, og for dem som ikke alt
er i seilduks-drakten, å få den på, eller slenge den op i båten.

„Båtene jamt med rekka!" lyder det fra tønna.

De siste båt-surringene kastes loss, og båtene fires ned til rekka.

Kapteinen varskor båtene om å vokte sig for å komme fast, holle
sig i slakk is, og bare ta den selen som er lett tilkommelig, for det
er sel overalt. Dermed blir båtene låret; hver skytter får anvisning
om hvad vei han skal ta, og så bærer det avsted.

Det er et vakkert syn å se alle ti båtene sette ut fra skuta på
en gang i forskjellige retninger. Alle er glade og forventningsfulle.
Alle ror for å komme først i selen, og senner i forbi-farten sleng-ord
og vitser over til de andre båtene.

„Nå seilmaker, skal du ut å slå hette-fanter? Pass på du ikke
føller med hakka di sjæl neste gangen".

„Pass din egen vimpel, du Ballong, og bli ikke for full, du
kunde gå til værs". (Han var ikke fri for å være litt glad i det sterke
Ballongen.)

Nu høres et skudd. Snart knitrer det løs på alle kanter, en hø-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0205.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free