Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MER KLAPMYTS
207
hadde vor alt halvlastet, og karene mine mente det kunde ikke nytte
å førsøke på å trekke denne tunge båten over den vanskelige isen;
de andre vilde komme før os like godt.
Ja ja, de hadde selvsagt rett, og utålmodigheten måtte stagges.
Men en opkvikning var det imens å se på Olaves fra nærmeste
båten; forsiktig på tærne listet han sig bakfra in på en av vore døde
seler, som vi ikke hadde fått flådd enda. Han nærmet sig lydløst,
steg for steg, så endelig gjorde han tiger-sprang og plantet hakken
mitt i skallen på det merkelig spake dyret.
Vi storlo, og han drog slukøret tilbake til båten sin igjen.
Vi så nu Ola Augundsen og Guttorm Gryte begynte å komme
frem med sine båter, og vi ble stygt urolige for at de skulle
komme i forhånn for os.
Men så åpnet isen sig også for os, og vi snøt dem stygt likevel.
Vi kom in i en „denge" og fikk båt-last med en gang. Jeg skjøt ned
sel efter sel på to sider, mens båten gle in igjennem, og de lå der
døde på rekke og rad.
Jeg var godt oplagt den dagen, og kunde drevet på frem
igjennem ; det var sel nok; men Kristian Ballong protesterte, vi rådde ikke
engang med det vi hadde skutt, og så lot jeg mig overtale til å stanse.
Men det var til stor ergrelse for kapteinen, som sat i tønna og
så på med kikkerten. Han sa mig siden, at han trodde selv ikke
den Engelsmannen hadde skutt bedre og han ønsket bare jeg vilde
ha dradd på å skyte in gjennem og overlatt til de andre båtene å
ta selen.
Vi flådde det forteste vi vannt, tok så mange skinn vi kunde i
vor båt, og overlot resten av skutte sel til de andre båtene. Vi hadde
nu 59 skinn, men da lå også båten så dypt at en måtte være
forsiktig for ikke å få in for meget vann.
Da vi hadde losset ombord, bar det avsted på ny. Men nu var
det ikke meget liv igjen i karene mine. Det strålte fra solen, og det
strålte fra sneen, og vont var det å holle øinene oppe. Bare jeg var
inne på et koss for å se efter sel eller fremkomst, sov de når jeg
kom tilbake.
Da jeg sprang in på et flak for å skyve et annet flak ifra som
stanset os veien, kom båts-haken, som jeg hollt i hånnen, i beknip
nede i båten, og den vippet mig runt baklengs, på hodet i vannet,
netop som jeg fikk foten bort på flaket. Jeg ble dukket et godt stykke
unner, og måtte legge på svøm for å komme bort til båten igjen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
