Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MER KLAPMYTS
209
Nu var det tilkøis for alle mann så fort som mulig. Men det ble
ikke lang søvnen den gangen heller.
På morgensiden 24. juni, ble det igjen purret. Styrmannen kom
in og fortalte at han så to bjørner mellem selen. Kan henne jeg
fikk øinene op. Nu var det da vel engang utsikt til å få mit mest
brennende ønske opfylt. Ak ungdom, så dine håb er sterke, dine
gleders lys strålende, men så også dine skuffelsers skygger mørke.
Vi kom i båtene og ble låret. Hver skytter fikk besked fra
kapteinen i tønnen om hvor han skulde hen. Jeg ventet utålmodig på
at nu kom vel min tur, og jeg skulde få vite hvor bjørnene var.
Men ikke et ord om dem, jeg fikk bare retningen jeg skulde ro i.
Det var en del sel, men jeg hadde ikke så stor interessen for
den idag. På alle de koss vi kom nær, var jeg oppe og glante med
kikkerten efter bjørn, men uten hell.
Det var mitsommer-dag, og solen var på sit høieste. Den hadde
vært slem her om dagene før, men idag var det verre. Det skinte
og glimet fra solen og fra isen, og en åpnet ikke øinene mer enn
netop nødvendig, og helst bare ett ad gangen.
Jeg ønsket jeg hadde hat sne-brillene, men dem hadde jeg lånt
bort til en av de andre skytterne, som hadde kjent litt svie i øinene
som begynnende sne-blinhet.
Brun blir en som en Indianer, og huden flås av på nese, og
kinner og hake. Sår blir en om munnen og øinene brenner, men
merkelig nok hadde vi bare ett tilfelle av sne-blinhet, det var skytteren
Guttorm Gryte, som var dårlig noen dager.
Men så strålende skjønt, enda bjørnene ikke var til å finne.
Når tankene går tilbake til livet der nord i isen, så er det netop
slik en dag som står for en.
For en fred. Det bevrer i luften bortefter de hvite, skinnende
flakene. Litt lyst blått i sprekker og huler langs is-kantene, og det
skjærer i det grønlige av is-foten langt ned igjennem det kjølige blå
vannet. En hører smelte-vannet gurgle i noen småbekker ned fra
kanten av et stort flak. Det blinker i noen klarer langt borte.
Hist og her ligger en sel og koser sig, klør sig litt med
fram-sveiven, ruller sig på siden. En ismåke flyr dovent bortefter og
setter sig på et koss ved siden av en kammerat.
Og slik varer det døgnet rnnt, — om natten synker solen ned
til is-rannen og setter nord-himmelen i brann.
Så kom flagget på mesan-toppen. Jeg hadde mest glemt bjørnene
14
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
