- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
210

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

210

MER KLAPMYTS

da vi kom nær mot skuta. Men hvad var det på bakken? sandelig
skinnet av tre bjørner som var stillet op der. Kapteinen tok leende
imot mig, da jeg entret op fall-repet.

Han hadde sennt os efter selen, for det var viktigere, mente
han, og så hadde han selv gått med skuta, og tatt livet av bjørnene.

Den dagen hadde jeg fått 19 sel, men det var ikke trøst nok
for tre bjørner, som vel var siste „kjansen" jeg hadde hat.

På disse tre siste døgnene hadde vi alt i alt fått en 1100 sel.

In imellem all denne klapmytsen kunde det også, særlig lengst
inne i isen, være en og ånnen blåsel, eller storkobbe; de ligger helst
enkeltvis, eller noen få i nærheten av hverandre, aldrig i flokker.
De er svære seler, enda lengere enn klapmytsen, kan være
bortimot tre meter lange, men ikke så tykke i formen som denne. De
er blågrå over ryggen, uten tydelige flekker, og lysere på
unnersi-den. De har svære vær-hår, som på avstann ser ut som en dugelig
knebelsbart, derfor heter de også Phoca barbata.

Vi fikk noen få av dem; derimot så jeg ikke en eneste sale-sel
i dette strøket her i Danmark-stredet.

En av disse dagene traff vi sammen med „Thetis" igjen, og
kaptein Fairweather kom på besøk, og ble vell bevertet. Han var full av
beundring for de norske fangst-mennene.

„Nu har jeg ligget sammen med dere i fangst", sa han, „men
når jeg rettet kikkerten på „Viking", så så jeg folk ro til og fra
skuta, og ikke kunne jeg skjønne at Nordmennene sov så lenge
fangsten sto på".

„Nei, det var vell", mente Krefting, „en får da henge i så lenge
det er sel på isen".

„Ja men mine folk", sa Skotten, „vil ombord hver kvell, og vil
ha sin regelmessige søvn, om det er aldrig så meget sel på isen".

,Ja, men vi Nordmenn har det nu med å ta det i skippertak",
mente Krefting. „Vi kan nok henge i, når det virkelig gjeller. Men
så kan de karene også ta det igjen i dovenskap siden. Men ellers
har jeg set på skytterne Deres; de er sandelig flinke, det var
særlig en i en damp-barkasse. Bedre skyting har jeg sjelden set".

Jo", sa Skotten, „det er flere av dem som er ganske bra; men
om de er bedre enn Nordmennene, skal jeg ikke si. Og så er det
nu ikke skytingen det kommer så meget an på, som å ta båten sin
frem i isen, og få folkene til å arbeide, og der greier ikke vi
Nordmennene, det har jeg set".

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0216.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free