- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
211

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

MER KLAPMYTS

211

Dette kunde han vel ha noe rett i; for vore folk er jo gjerne
øvete båt-folk.

Det ente med at han mente det nyttet ikke for Engelskmennene
å konkurrere med Nordmennene i sel-fangsten, og derfor trodde han
de kom til å slutte her på Is-havet.

Ved Nyfundland, der var det noe annet; der får de ombord flere
hundre av disse halvville fangst-mennene fra lannet der, og de går
på isen og greier hele fangsten. Han og hans egne folk har bare å
navigere skuta og plukke op haugene.

Men det er en fel bande å slippe løs i skuta, fortalte han, de
gjør hvad de vil, og det nytter ikke å snakke til dem. Kapteinen
må helst holle sig i kahytten. De ligger overalt, i lugaren og i
rummet, og på dekket, og ikke klær de av sig unner hele reisen, og
dekket med blod og spekk blir de. Med svære jern-nudder i støvlene
tramper de overalt på dekk og i riggen, og en må beslå rekker og
alt tre-verk med tre-bord for at de ikke skal hakke dem op for ille.

Og når de får se selen, så går de på med skuta, om isen er
aldrig så svær og tett, og in gjennem bryter de sig. Hvis kapteinen
vil legge sig imellem, når han synes det blir alt for uvørnt, er det
grov kjeft eller det som verre er.

Men så går de da på isen alle mann, og der er de flinke, og
kan bli borte i mange dager, mens de slår unger. Mat har de ikke
større med sig av. De spiser hjerte og nyrer og kjøtt av selen rått
om det trengs, ellers liker de sveivene av ungene særlig godt.

Skinnene dras i haug og det settes en vimpel med skibets
merke på hver haug.

Så en dag kommer noen av dem tilbake ombord igjen, og sier
at full last til skuta ligger inne på den tette isen der og der. Og nu
gjeller det å komme dit in, så snart isen slakner litt.

Men det har hent, at det imens er kommet storm som har
splittet isen og satt slik sjøgang, at skutene måtte søke ut, og hele
fangsten som lå på isen, gikk tapt.

Han kunne ikke si annet enn at det var en stor lettelse, når en
ble kvitt denne røver-banden ombord, og ble sin egen herre igjen.

Deres lønn er en tredjepart av fangsten; som de deler mellem sig.

Om kveilen den 24. juni, gikk vi forbi ikke så lite klapmyts på
isen. Men kapteinen syntes at før vi tok mer sel, fikk vi se til å få
spekket og berget de skinnene vi alt hadde ombord. De tok på å
råtne; det luktet alt stygt av flere skinn, mest dem som lå på dek-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0217.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free