Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ISBJØRNEN
217
elvene i Ishavs-lannene kan den ligge og lure på laks-ørreten, som
der kan gå op i store mengder. Den spiser også stundom planter;
selv har jeg funnet alger (Melosirä) i maven på den, av den slags
som driver i overflaten i Is-havet. Dr. Koettlitz forteller at han har
funnet gress i maven på den, og det kunde den ikke ha spist bare
fordi den var sulten, for det lå gress og mange rester av sel i samme
mave, og en gang så han at en bjørn, efter å ha spist sig god og
mett på sel, gikk tre kvartmil efter gress som den spiste en god del
av. Det synes derfor som den føler trang til noe plante-føde.
Nathorst og Kolthoff forteller at på Kong Karls Land, i august
1898, fant de bare gress i maven på to skutte bjørner. En
gress-mark, på sydsiden av et berg der, var nedtrampet og tildels avbeitet
av bjørner.
Nordenskiöld forteller at det ble funnet bare gress i maven på
en bjørn skutt på Dickson 0 i 1875, og at fangst-mennene kaller
slike gamle, gress-etende bjørner for „lann-konger".
Hvor der er anledning, spiser bjørnen også krekling (Empetrum)
og blåbær, og tar da gjerne blåbær-riset med. Den kan også spise
andre planter som fjell-syre (Oxyria) og tang (Laminaria), osv.
Den synes ikke å ha noe særlig skarpt syn, eller god hørsel,
men så er til gjengjell lukten så meget bedre. Det er vesentlig ved
hjelp av den at den finner sit bytte.
Stadig streifer den om på jakt efter sel, helst kryssende mot
vinnen, den jager så å si „for åpent vær"; og kan ta vær av selen
på utrolig avstann.
For å nå in på byttet kan den vise en merkelig sluhet. Skjønt
den både svømmer og dykker, kan den selvsagt ikke inhente den
rappe selen i vannet, den må derfor helst ta den på isen. Men dette
er ikke noen lett sak; for selen er var, den letter på hodet med
korte mellemrum for å se sig om, og den ser godt, og ligger altid
tett ved vannet, ferdig til å kaste sig ut ved første glimt av fare.
Bjørnen merker sig på lang avstann nøiaktig hvor selen ligger
og kryper så frem i skjul bak is-koss og forhøininger. For å dempe
lyden sies det at den kan vri labbene sa den lodne siden kommer
ned, og slik kan den snike sig helt lydløst frem. Dette har jeg ikke
selv sett, men erfaret har jeg, at når det gjeller, kan dette store
dyret komme utrolig lydløst frem over isen.
Hvis det ikke lenger er noen ujevnheter å dekke sig bak for å
komme nærmere, kan bjørnen skyve sig frem på maven over flate
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
