- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
223

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ISBJØRNEN

223

Hann og hunn er ikke sammen uten i parringstiden omkring
mars til mai, den synes gjerne å intreffe i slutten av april eller først
i mai, og varer ikke lenge. Ungene følger med moren i ett op til
to år, og de to unge bjørner synes å kunne holle sammen en tid
efter at moren har forlatt dem. Det skal også kunne henne at
moren får nye unger og de gamle enda følger med, så de kan
være fem stykker i følge, men dette er vistnok en sjeldenhet.

I den lyse årstid ferdes bjørnen mest om natten, og det er
sjeldnere å se den mitt på dagen, da ligger den helst rolig og sover.

Hunnen går sansynligvis drektig omkring ni måneter og føder
sine unger mest i januar og februar. Som regel er det to unger,
men ofte kan det bare være en. Aldrig har jeg set tre, men det
kan vel forekomme.

Binnen viser stor ømhet for ungene og forlater dem ikke, selv i
den ytterste fare. Den er meget skyere og varere når den har
unger, og renner da helst unna hvis den ser noe mistenkelelig, slik
som mennesker. For å få ungene med sig fortest mulig bruker
den mange slags midler. Snart springer den foran for å vise dem
veien og lokke dem, snart kommer den tilbake for å skynne på dem,
skyver dem frem med labben, eller stikker hodet in unner ennen
på dem og kaster dem forover, så et stykke foran igjen, og på
den måten kan de komme så fort avsted at det ofte er vanskelig
nokk å følge dem eller springe dem op på isen, hvis ikke ungene
er ganske små.

Men kommer en for nær en av ungene så moren tror den er i
fare, kommer hun settende for å forsvare den; visende tenner
kommer hun da med en hvesende lyd mot en, ferdig til å gjøre sprang,
og en skal helst ta sig i vare hvis en ikke har bøsse. Så bærer
det tilbake for å skynne på ungen, og så om igjen for å reise bust.

Er ungene små, går de ikke fra moren om hun blir skutt. Jeg
vet tilfeller hvor de to små ungene fulgte den skutte moren da
hun ble trukket til båten, slikket henne og puffet til henne med
snuten. Da så bjørnen ble bragt ut i båten, sprang de efter og satte
sig oppå moren og lot sig rolig ro til skibet.

Det har vært megen menings-forskjell om isbjørnen ligger i hi
om vinteren likesom vor brune lann-bjørn. Flere polar-farere har
påstått at den måtte gjøre det, fordi de hadde lagt merke til at
bjørnene altid forsvant i den mørkeste tid av vinteren. Dette kan
imidlertid skylles at ved polar-farernes vinter-kvarter langt inne i is-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0229.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free