Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vi ventet gjerne lengst mulig med å skyte.
XIV. FAST I ISEN. BJØRNE-JAKTER.
Tirsdag 27. juni (2° C., NO-lig vinn-drag) lettet tåken; men
det var ikke klart vann å øine på noen kant. Det var dårlige
utsikter — vi lå helt fast. Vi visste ikke sikkert hvor vi var da
vi ikke hadde hat noen observasjon paa mange dager; men efter de
steds-bestemmelsene vi fikk senere kan vi vel ha vært paa omkring
66° n. br. og 29° 40’ ø. 1.
Imens drog vi på med å ta håkjerring; det var nokk av den i den
vesle klaren ved siden av skuten. Jeg fikk noen av karene med
mig, og vi tok omkring en to hundre av dem.
Men så gjorde jeg en stor dumhet. For å spare os bryderiet
med å trekke alle disse svære Fiskene op på isen, lot jeg en
mann slå sel-hakken i hodet paa dem og holle dem fast, mens en
ånnen sprettet dem op og tok leveren ut; det går lett nokk, for
leveren flyter op i det samme buken blir åpnet. Skrottene lot vi
gå; men det skulde vi ikke ha gjort, for efter den dag forsvant
håkjerringene aldeles; de fulgte vel med skrottene nedover i vannet
for å fortære dem.
Det var stor synn, for det var sandelig mange av dem. Jeg kunde
stå oppe i tønnen å telle ti til femten på en gang, bare runt skuten.
Flere ganger hadde det hent at de ble skåret tvers over av
propellen, og leveren fløt op og ble tatt ombord. En letvint måte å
fiske på.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
