Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
232
FAST I ISEN. BJØRNE-J AKTER
Om kveilen kom kapteinen og fortalte at det fra tønnen ble set
en bjørn omtrent en mil unna. Mit blod fikk straks igjen et lite
opkok, og jeg rigget mig til for å dra avsted; men imens kom
tåken, og jeg fikk ikke lov til å gå. Fjerde gangen jeg er blit narret;
det synes å være så at jeg ikke skal få noen bjørn.
Det nyttet lite at kapteinen forsøkte å trøste mig med at bjørnen
var i le av os og sansynligvis vilde trekke op mot vinnen. Jeg trodde
ikke meget på det og krøp nedstemt til køis.
Neste morgen (28. juni, 2 til 3° C., stille), mens jeg lå og drømte
om bjørner som jeg aldrig fikk, ble jeg vekket ved at en hvisket i
øret paa mig:
„Nå for Dere tørne ut, for nå har vi en bjønn ut med skute-veggen."
Jeg for op og stirret in i annen-styrmannens, Ørans, blide ansikt.
Han fortsatte hviskende som om bjørnen var like utenfor kahyts-døren:
„Men Dere må nøite Dere."
Det kan nok henne jeg nøitet mig. I klærne kom jeg, og ut på
dekket bar det med rifle og patroner. Der gikk den sandelig på
skudd-holl, rolig og betenksomt, frem og tilbake på isen, stanset av
og til, været og glante på skuta. Jeg fikk tid nok til å se på den,
mens jeg ventet på kapteinen som også var purret. — Et
eventyrlig vakkert syn var det, det store hvite dyret på den hvite isen.
Endelig kom kapteinen i døren unner halvdekket. Men i det samme
jeg vente mig mot ham, smalt et skudd. Som stukket av en orm
spratt jeg runt for å få sennt dyret et skud før det forsvant. Men
nei, der gikk det rolig; det lot sig ikke forstyrre av slike småting,
enda kulen slo i sneen like ved det. Skuddet var fra en av
skytterne, Hans Halvorsen, som umulig kunde holle sig lenger.
Imens hadde bjørnen trukket sig litt unna, og var kommet
utenfor skudd-holl. Vi stekte flesk på dekket for å lokke den tilbake
med den deilige lukten. Ganske riktig, den stanset for å være, og
jeg kom på isen fortere enn svint.
Jeg sneg mig frem, og var snart i holl. Bjørnen hadde nu fått
øie på mig, og gikk op på et koss for å se bedre. Det var en god
blink. Jeg hollt lige bag bogen og trykket løs. Men — klikk —
og enda verre: patronen sat fast i kammeret. Jeg brakk neglene for
å få den løs. Endelig glapp den ut, og en ny patron in.
Heldigvis flyktet ikke bjørnen unna imens, men kom nærmere
og viste mig netop sit brede bryst. — Jeg siktet mitt i hår-hvirvelen,
og denne gangen smalt det.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
