Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
237 FAST I ISEN. BJØRNE-J AKTER
Snart er manskapet tilstede, for hele begivenheten blir fulgt av
alle mann fra mers og rær. Bjørnen blir trukket ombord. Det er
en ung hann-bjørn. Snart er den flaadd og lemmet op, og stekene
hengt op i davitene som vanlig, til giede for dem av manskapet som
ikke har den gamle fordommen at bjørnekjøtt er giftig; og
ungbjørn-kjøtt har særlig rivende avsetning. Tunge og hjerte er delikatesser
som tilfaller jegerne. Kapteinen har nu også opdaget at
bjørnehjertet er godt; han lo bare da jeg første gangen vilde spise det.
„Den harde, seige muskelen." sa han.
Det ble sent. før vi kom tilkøis. Jeg skulde avslutte mine
vannprøver, og skulde ned på hundre favner først, og kapteinen skulde
brumme litt over min sendrektighet; for den ene av os kunde ikke
gå til køis før den andre. Omsider ble det da ro kl. 4 om
morgenen den natten også.
Vi fikk ikke sove lenge før vi (4. juli, 4° C., svak vinn fra N.) ble
purret med at en ny bjørn var i farvannet. Denne gangen tok jeg
ekspress-riflen, som jeg bare hadde brukt på den første bjørnen.
Jeg måtte bli helt sikker på at solid kule virkelig var å foretrekke
for ekspanderende express-kule.
Vi tok Kristian Ballong med os og drog avsted. Det var lengere
å gå enn vanlig.
Endelig fikk vi øie på bjørnen på omkring 1500 meters avstann.
Den hadde alt set os, for den reiste sig på bakbene og strakte hals
for å se bedre. Så gikk den op på et høit koss, og sittende på
bakdelen overla den tydelig sin „operasjons-plan".
Vi nyttet tiden imens til i skjul å komme over noen vanskelige
steder. Jeg var kommet litt i forveien over noen småfiak, og op på
et koss hvor jeg lå å så på bjørnen, mens jeg ventet på kapteinen.
Men så huket jeg mig ned for å ta imot riflen hans da han kom
krypende op efter mig. Imens var bjørnen blit borte. Vi drog os
frem mot et større koss, som vi mente kunde være en passelig
venteplass. Som vi nærmet os kammen, hollt vi riflene ferdig for
alle tilfelles skyll; men kommet op glante og glante vi — ingen
bjørn på noen kant, enda isen var tålelig jevn. Den måtte jo være
tett ved, enten i vannet eller smygende in på os bak kossene, og vi
la os ned og ventet. For sikkerhets skyll hollt vi riflene ferdig
med spente haner; den kunde jo være over os før en ante det.
Da så vi i klaren knapt nok femti meter borte, en svak krusning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
