Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
248
FAST I ISEN. BJØRNE-J AKTER
Men om alle disse ulykkene og lideisene unnerholt vi ikke
folkene. Vi bare spøkte med dem. Om galt skulde være, kunde vi
nok holle liv i dem med bjørne-kjøtt. Og ble skuta skrudd ned,
kunde vi jo dra i lann og anlegge en koloni her på denne kysten
hvor det måtte være lett nok om maten, isbjørn, og sel, og rein, og
kanskje moskus-okser, og rcin-mose og andre gode ting.
Så lenge hollt vi på med dette, at jeg mest levet mig ind i det,
og ønsket bare det kunde skje. Ja for et liv det skulde bli. Og
lenger syd på kysten var det jo også Eskimoer, og tenk så hyggelig
vi kunde få det.
Jeg tror ikke folkene fant de utsiktene så lokkende som de sto
for mig.
Noen av dem var forresten optatt med mer materielle spørsmål.
De regnet og regnet for å finne ut hvor meget seisten-delen kunde
bli verd med den fangsten vi nu hadde inne.
Så ble det varskodd fra tønnen at det var tre bjørner i le. Der
ble liv — alle sorger var glemt i samme nu, og snart var vi på isen
med vore rifler. Ballongen fikk følge med igjen, og avsted gikk det
mot bjørnene. Det skulde være en binne med to unger, ble det sagt.
Efter en stunn fikk vi øie på dem, men på så langt holl at det
var bare så vitt vi kunde skjelne dem fra isen. De hadde nok vell
så gode sanser som vi, for de var alt blit var os, enten det nu var
med synet eller lukten. Vinnen var god, den bar rett ned på
dem. De betenkte sig ikke lenge, de kom settende i strakt firsprang
rett mot os. Vi tok vor sedvanlige stilling, alle tre ved siden av
hverandre på maven på et koss, og så på kapløpet, hvor vi selv
skulde være prisen.
Snart var de sprett, snart igjen sammen, eftersom isen tillot det,
snart en foran, snart en ånnen, snart var de i vannet, hvor klarene
var bredere enn de kunde hoppe, snart igjen på isen; men fort kom
de frem, og de hadde lett fremkomst over store, flate flak.
Nu begynte den ene ungen å få avgjort forsprang for de andre,
og var nesten i skudd-holl alt, mens moren og den andre ungen
enda var en 300 meter efter.
Vi ga den liten takk for det; for vi var redd for å bli nødt til å skyte
den før de andre var kommet i holl; men vi fikk vente med det
lengst mulig.
Omsorgen for ungen ble overdradd til mig, mens kapteinen skulde
passe moren.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
