Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV. Fremdeles fast i isen. Mere Bjørn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
260
FREMDELES FAST I ISEN. MERE BJØRN 260
ivei så fort de orket. De var for letføtt de karene til at vi kunne
nå dem igjen. Når binnen har små unger, er den som regel mer
forsiktig og går nødig på; den drar sig helst unna når den får se folk.
Det var ikke annet for enn å venne tilbake ombord og gå til køis.
Neste dag, mandag 10. juli, gjorde jeg en lang utflukt over isen
til et is-fjell som vi hadde i nærheten. Vi regnet os på 66° 50’ n.
og 32° 20’ v. (4° C., vinn fra NNO).
Da vi, først i juli, fikk se Grønlands østkyst, så vi også, som
før nevnt, flere svære is-fjell som lå i drivisen inover mot lannet.
Efter hvert som dagene gikk, kom vi nærmere mot disse
isfjellene. Det var åbenbart at de ikke drev sammen med drivisen;
enten lå de vel på grunn, og isen drev forbi dem, eller også hadde
de en helt forskjellig drift.
På flere av disse is-fjellene kunde jeg se i kikkerten at det var
mørke flekker, som jeg tok for å være stener som de førte med
sig fra lann. Særlig var det et, som var så mørkt at jeg tok
det for en ø, da jeg en morgen først fikk øie på det. Det stakk
op som et mørkt berg.
For hver dag kom vi dette fjellet nærmere, og jeg kunde snart
i kikkerten tydelig se stener, store og små, og lag av grus på det.
Jeg fikk lyst til å besøke dette fjellet, men enda var det for
langt borte; kapteinen syntes det var utilrådelig å gå så langt fra
skibet, selv om en kunde komme frem over isen; for en er jo aldrig
sikker for skodden.
Men nærmere og nærmere kom vi mot is-fjellet, og den 10.
juli var det knapt mer enn milen (7 km.) borte. Da syntes jeg at
jeg måtte avsted for å se på det. Det var fint vær (4° C), litt
vinn av nordnordøst, og noenlunde klart.
Jeg fikk med mig noen av karene, og vi drog avsted. Isen var
for det meste lett fremkommelig, og hvor råkene mellem flakene
var for brede til å hoppe over, fikk vi med sel-hakkene vore trukket
noen små-flak inimellem til å gå på. Vi nådde frem uten eventyr.
Is-fjellet hadde et ganske stort omfang, med en topp som kunde
være 30 til 40 meter høi. På den ene siden var denne toppen
stupbratt med en strekning lavere is unner, på andre siden hadde
den en større flate som det lå en hel del sten på, både små og
store, og som skrånte jevnt av mot utkanten av fjellet. På den
tredje side var det et ganske stort lavere parti, som var ujevnt og
puklet med store is-hauger og tagger.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
