Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV. Fremdeles fast i isen. Mere Bjørn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FREMDELES FAST I ISEN. MERE BJØRN
265
Den 12. juli var det enda varmere enn vi hadde hat det, 8° C.
ved middag, ikke en sky på himlen, og ikke et vinn-pust; det var
virkelig sommer.
Men nu bærer det sydover med os; observasjonene idag setter
os på 66° 28’ n. og 32° 35’ v. Det er ti kvartmil omtrent rett
sydover på et døgn. Dette er da en avgjort forandring i driften, og
vinn kan det ikke være som gjør det, for den fins ikke, og
barometret holler sig jevnt høit.
Torsdag 13. juli samme fine været, enda varmere, 10° C. ved
middag. En middags-høide ga 66° 20’ n., og lengden ble antatt
å være omkring 32° 40’ v. Det er otte kvartmil sydover fra igår.
Det bærer nok mot en forandring dette.
Dagen efter (14. juli) var det omtrent like varmt, men det var
som en endring i været. Det kom et vinn-drag fra syd-øst og
sydsydøst, og det ble overskyet og usiktbar luft.
Jeg målte vannets temperatur i forskjellige dybder og fant:
i overflaten 1,3° C., i 10 favner (19 m.) —1,4° C., og i 20
favner (38 m.) —1,5° C.
Dette gir et inblikk i hvordan denne isen smelter. Det dybere
kalle vannet er åbenbart polar-vann som kommer med isen og
strømmen nordfra, og i det kan isen ikke smelte nevneverdig, da
temperaturen er bare noen få tiendedels grad over fryse-punktet. Men
øverst er det et tynt lag, kanske en til to meter tykt, som nu om
sommeren er blit varmet av sol-strålingen, op til 1° eller endog 2°
C. i overflaten, og dette laget er tildels dannet av smelte-vannet fra
isen.
Dette varme vannet i overflaten, som stadig opvarmes videre av
solen, tiner sterkt på kantene på flakene i vann-flaten og litt unner
denne, og eter sig dypt in i isen. På den vis kommer flakene til
å stikke ut med brede „føtter" nede i vannet unner det varmeste
vann-laget i overflaten. Og den delen av is-kanten som ligger over
vannet kommer til å stikke ut over dette.
Samtidig tærer sol-strålingen sterkt på flakenes overflate og på
de hauger og koss som stikker op på dem, og meget vann renner
fra flakene i sjøen. Derved blir flakene lettere, og da de litet eller
intet smelter på unnersiden må de stige i vannet, og de
utover-stikkende kantene, blir løftet høiere og høiere over vann-flaten
efterhvert som flakene avlastes ved smeltninger på overflaten. Men
ved denne smeltningen blir disse utstikkende kantene stadig tynnere,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
