Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV. Fremdeles fast i isen. Mere Bjørn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FREMDELES FAST I ISEN. MERE BJØRN
267
langt unna. Vi gikk tilværs for å se på isen og ta nøiaktig peiling,
og så drog vi avsted. Paul, en av matrosene fikk følge med.
Vi gikk lenge, synes vi, men ingen bjørn; dette var da
underlig, skulde forlengst være der vi så den fra skibet. Ved signalene
fra tønnen fikk vi retningen vi skulde gå i, og endelig fikk vi da
øie på dyret.
Senere hørte vi av styrmannen som sat i tønnen, at bjørnen
lenge hadde set os, men trakk sig stadig unna. Uvidende om dette
la vi os ned på et koss for å se litt på karen, som vi pieide. Vi
kunde vel skyte, men ventet den som vanlig skulde komme
nærmere.
Den slentret frem og tilbake og så på os fra forskjellige kanter,
åbenbart mer mistroisk enn dem vi før hadde ligget åte for; men
en diger rusk var.
Så forsvant den bak et koss, og kom endelig igjen til syne,
men langt utenfor skudd-vidde; den gikk bent fra os, og det fort.
Nu gjalt det å komme efter. Vi la på sprang, og dekket os så
godt vi kunde bak kossene.
I hasten glemte jeg de lumske tynne smelte-kantene av flakene,
som stikker langt utover vannet, men ovenfra ser solide nok ut.
Det var en bred råk, som med nød kunde hoppes. Jeg sprang
til det jeg orket; men der forsvant hele flak-kanten unner foten, og
— plask — mitt i råken lå jeg.
Jeg slengte riflen op på isen, men kanten var høi, riflen gled
ned igjen. Jeg fikk hugget den på farten i vannet, slengte den nu
langt in på flaket, og svømte bort til et lavere sted hvor jeg selv
kunde komme op.
Et hastig gjennemsyn av løp og lås, og så avsted igjen.
Patronene i lommen klarte sig nok; de hadde hele kobber-hylser med
rann-antenning, og var godt smurt med talg.
Kapteinen hadde fåt noe forsprang imens. Da han så jeg klarte
mig selv i vannet, søkte han over råken på et lettere sted, og
fortsatte. Heldigvis var jeg også den dagen lett kledd, i turnsko og
ull-trøie uten jakke, så det ble ikke heftende meget vannet på
kroppen. Jeg var ikke lenge om å inhente det forsømte, og da bjørnen
gjorde en krok bak et koss, tok jeg en benvei mot den.
Som jeg stakk hodet over kammen, sto vi like overfor hinannen.
Riflen for til kinnet, men bamse var svintere, og tverkastet sig ut
for kanten i vannet. Kulen traff bare bakdelen, da den forsvant.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
