- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
281

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Isdriften og Strømmene i Danmark-Stredet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

sønnenfor 66° n. br., ble det plutselig en merkelig stans i driften,
og flaket synes å ha drevet langsomt utover tilhavs i syd-sydøstlig
retning intil 18. januar, med bare 3 kvartmil i døgnet, uaktet det i
disse seks dager var stadig kuling og storm fra nordøst, og minst
like sterk som det hadde vært de foregående dager. I den følgende
tid, intil 6. februar, var det de fleste dagene også sterk vinn fra
nordøst, som i ni dager steg til storm, og en natt var orkan-aktig.
Ikke desto mindre var det bare en meget langsom drift
vest-sydvest-over med gjennemsnitlig 1,9 kvartmil i døgnet.

Det er åbenbart at vinnen her har hat liten inflydelse på driften.
Dette kan synes så meget merkeligere som de unner en storm den
11. januar hadde svær dønning i isen, som tyder på at de var nær
åpent vann.

Efter bunn-kartet ser det ut som det netop sønnenfor 66° n. br.
strekker sig en banke med dybder mindre enn 300 meter ut mot
sydøst, og i så fall synes det naturlig at denne hemmer strømmen og
driver den ut i samme retning, og over denne banken blir
transporten syd og sydvestover meget langsom, med mange lokale hvirvler,
hvortil de sterke tidevans-strømmer også bidrar. Der lå mange
isfjell på denne banken, sansynligvis strannet, og de kan også ha
hemmet isens drift.

Det er således rimelig at strømmen kan drive isen ut mot sydøst
over denne banken, og at det nordenfor den gjerne vil være en dyp
bukt in i isen. Dette kan stemme med at „Hansa"-folkene hadde
svær dønning i isen 11. januar og følgelig var nær åpent vann.

Det stemmer også med at jeg på reise med „Jason" 1888 fant
en dyp bukt in i isen netop i samme strøk, in mot Ingolfs Fjell.

Unner „Hansa"-folkenes drift lengere sydover langs Grønlands
østkyst var det flere lignende skiftninger som ikke kan forklares av
vinnene, men må vel også skylles hav-bunnens form.

På grunlag av hvad vi vet om forhollene i Danmark-stredet har
jeg forsøkt å tegne et strøm-kart, hvor strøm-linjene skulde angi
strømmens retning og forholsvise styrke i de øvre vann-lag (se side 279).
Hvor strøm-linjene går tett sammen, er strømmene forholsvis sterke,
men de er svakere efterhvert som linjene fjerner sig fra hverandre.

Det er selvsagt, at med det mangelfulle kjenskap vi enda har til
de forskjellige vann-massers utbredelse i dette strøk, kan dette kart
bare opfattes som et ufulkomment forsøk på en fremstilling av
strøm-forhollene der.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0287.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free