Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Hjemover
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HJEMOVER
283
Nei, det var blit god vinn av nord-nordøst, og det beste en kunde
gjøre var å sette kursen hjemover. Giede ble det ombord, da den
beslutning ble tatt. Nu ble det ikke spart hverken på seil eller på
kull. Hver en klut som trekke kunde, ble satt, og i maskinen kom
dampen på høitrykk, og over blåe sjøen skummet „Viking" ivei
sydøstover, sønnenom Island.
Stemningen ombord var høi, både det å være løs av isen, og
så utsikten til snart å være tilbake i Norge. Den var kommet så
brått og uventet denne forandringen. Bare for to dager siden lå
vi enda fast der inne, og visste ikke for hvor lenge, og nu for alle seil
over det frie havet hjemover. Men slik er jo dette livet på Is-havet,
fullt av omskiftninger, snart til det verre, men snart også til det bedre.
Igjen hav, blått hav, til alle kanter. Sol-fylt luft — lette, hvite
skyer seilte høit på blå himmel. Frisk blå sjø efter os på babord
låring, med hvite skumskavler bortetter. Alle seil fulle, og propellen
sveivet taktfast runt der atter. Det skar sydøstover med en ni ti mils
fart. Nu hadde vi tre hundre mil blått hav mellem os og Norge.
Enda var vel himlen hvitaktig blek over hav-rannen bak os i
nordvest, det var is-lysen. Men livet i isen, fangsten, spenningen,
slitet, våge-spillet, det lå alt enda lengere bak. Snart sank også
den turen in i det forbigangne, og så om ikke lenge gjalt det vel
hyre på en ny ferd — ialfall når pengene var turt bort.
Lenge sat vi utover kveilen forut på bakken, og så utover sjøen,
og fortalte om alt det som kan henne på Is-havet når uløkka er ute.
Som gloende kobber sank solen gjennem en skybanke i sjøen —
noen revne, gull-kantete sky-striper i det gulrøde over.
Dypere sank solen under havet, rødt ulmet det over sky-banken
i nord. Det er mest som natten alt er blit mørkere her sydpå. Det
var stiv bris, og det frisket, kunde bli kuling på morgensiden; men
seilene ble stående.
Et glass til alle mann — det ble jubel — og så en skål for
sjø-mans-livet på sjøen og i isen! Og kapteinen sang:
„Snart står jag bortom den stygiska elf,
hvad som der väntar, vet ingen.
Detta blott vet jag, och tacksam jag är:
Sången och kärleken vänta mig här."
Det ble sent før vi kom til køis; jeg ble blidelig dysset i søvn
av vannet som skvulpet, og rislet, og pludret langs skute-veggen der
utenfor.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
