Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Hjemover
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
„Du politimester, jeg skal si dig noe jeg. Jeg så Nansen fly etter
en isbjønn deroppe i Ishavet. Han flau fort, men neimen om han
flau så fort som politi-konstablene dine. Vi så bare atterennen og
sveivene på dem ettersom de forsvant op gjennem gata.“
Så godmodige og snille de er på bunnen disse norske sjøguttene
av rette slaget. Har en levet med dem både i storm og slit og i
maksvær, da vet en det er varme hjertelaget unner, og traustere,
mer offervillig kammerat finner en ikke; han gir skjorten av
kroppen om du trenger det, og våger livet med lyst for dig, er du i nød.
Men kommer de i lag, kan vilskapen ta makten, og da kan det
bære langt på vilstrå; like fullt leker humoret unner, ferdig til å
bryte igjennem som en lys-stråle gjennem storm-skyene.
Vi havde prøvd litt av hvert i de månetene på Is-havet, og så
skiltes vi og ble igjen sprett utover livets skiftende hav, hvor det
går både op og ned. Neste vår vilde vel finne de fleste av dem
på Is-havet igjen. Men vi møttes aldrig mer, og lite vet jeg om
hvordan det er gått dem. Om Ola Mågerud hørte jeg at han fikk
større vilt å skyte på. Han ble en sjelden dygtig harpuner i
hvalfangsten. Var en stunn hos gamle Castberg, som ble leder for et
hvalfanger-selskap ved Vardø, og Måger’n tjente sig op til en velstående
mann. Hvordan det gikk min venn „Ballongen", fikk jeg aldrig høre.
Å skilles fra Krefting var tungt. Jeg fikk brev fra ham om
høsten, da han lå i Hamburg med „Viking" for å losse tranen.
Han syntes det var blit tomt og ensomt ombord, og vilde ha mig
med „op til Grønland igjen til vore venner „Pomuchelskopper"",
og det er sant som han skriver „det var deilig der oppe; vi hadde
det gemytlig efter vort sinn."
Han fikk dannet et aksje-selskap og bygget en ny og enda større
og kraftigere skute: „Sterkodder". Med den gjorde han en tur på
Is-havet i 1884. Han kom det året enda nermere under
Grønlands-kysten, og tog meget klapmyts.
Imens hadde han giftet sig, og fik en prektig gård på lannet, den vi
fablet om der nord i isen, med jordbruk og skog og jakt. Så ga han
op Ishavs-livet og slo sig ned på gården; men det skulde ikke bli lenge
han fik nyde sin lykke. Han ble angrepet av en lumsk, snikende
sygdom, og i september 1886 døde han, den staute kjekke karen, en
dyktig og uredd norsk sjømann og Ishavs-farer, og en god venn.
 |
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
