- Project Runeberg -  Sjælen og videnskapen /
101

(1918) [MARC] Author: Richard Eriksen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Associationspsykologien og dobbeltjeget

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

101 Associationspsykologien og dobbeltjeget



lægge den paa association beroende erindring den
avgjørende betydning ved forklaringen av personligheten.
Det er derfor fuldstændig i associationspsykologiens aand
at betragte personligheten som et erindrindringsfænomen,
saaledes som f. eks. professor Richet gjør, ihvorvel han
samtidig skjelner mellem personlighet og jeg.
«Personligheten er,» sier professor Richet, «den bevisste erindring
om hvad vi er, vor alder, vor nationalitet, det sted hvor
vi lever, de følelser som besjæler os, kort sagt vor sociale,
fysiske og psykiske situation.» At opleve sig selv som
personlighet er egentlig det samme som at erindre sin
fortid, og det er derfor ikke saa underlig, at dannelsen av
flere adskilte associations- eller erindringsgrupper tillike
betyr dannelsen av flere personligheter hos samme individ.

Naar man saaledes i et patologisk fænomen som
spaltningen av personligheten søker støtte for denne
personlighetsopfatning, blir det saa meget mere
nødvendig at henvise til andre patologiske fænomener, som
strider mot den. Det har Konst. Oesterreieh gjort.1 Dersom
personligheten bare var et erindringsfænomen, saa maatte
personlighetsbevisstheten holde sig uskadt, saa længe der
ikke optræder nogen forstyrrelse av erindringen. Men
nu er saken den, at personlighetsbevisstheten godt kan
lide avbræk, uten at der kan paavises nogen forstyrrelse
i erindringen. Der gives nemlig et patologisk fænomen,
som gaar under navn av «depersonalisation», og som
bestaar i tapet av personlighetsbevisstheten eller rettere
personlighetsfølelsen. Disse depersonaliserte mennesker
synes til stadighet at befinde sig i en tilstand lik den,
hvori vi befinder os, naar vi i nogen øieblikke rent
tankeløst stirrer frem for os i det blaa. Selvbevisstheten er
ingenlunde utslukt, men personlighetsfølelsen er borte.
En saadan «depersonalisert» patient skriver saaledes om
sig selv: «Min egentlige normale personlighet rykket
likesom stadig mere tilbake, og traadte tilslut bare enkelte
øieblikke frem; men bevisstheten forblev ganske klar.»

1 Konst. Oesterreieh: Die Phänomenologie des Ich in ihren
Grundproblemen, s. 306—337.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:50:16 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/sjaelvid/0109.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free