- Project Runeberg -  Skapelse og utvikling : nyorientering i utviklingslæren med særlig henblik paa vitalisme og religion /
65

(1927) [MARC] Author: Richard Eriksen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Skapelse og mekanik

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

65

tionalt: et kaos. Som blot og bart stof er verden ikke
et ordnet kosmos, men et kaos, ikke en lovmæssig
mekanik, men kun tilfældig virkende partikler, og
verdenernes opløsning i henhold til entropiloven viser
os, hvad verden blir som blot og bart stof, d. v. s.
adskilt fra den skapende virksomhet og de
skapelsesideer (eller love), hvorved stoffet ordnes.

Kaos er et opløsningsprodukt, ikke et
skapelses-produkt. Naar et hus forlates av dets beboere,
forfalder det til en ruin. Paa lignende maate kan en
mekanik løsgjøres fra den guddommelige plan og
skapende virksomhet, som frembragte den, og den
forfalder da til et kaos, d. v. s. til et avsjælet stof,
som dog længe kan bevare en viss lov og orden,
før opløsningen blir fuldstændig. Men saa længe en
mekanik indgaar i en levende og virkende planmæssig
sammenhæng, er den derved knyttet til det
overmekaniske, skapende princip og vedblir derfor at være
et fundament for mulige nyskapende impulser. Dog
kan vi ikke tale om et kaos i absolut, men kun i
relativ betydning. En ruin er et kaos i forhold til
det hus, den engang var, men frembyr dog som blot
og bar materie sin egen lovmæssighet. Dog gir denne
rum for en vidtstrakt tilfældighet i forhold til husets
formaalstjenlighet, og deri ligger dens kaotiske karakter.

I middelalderen skjelnet man mellem en ,,natura
naturans" og en ,,natura naturata", d. v. s. mellem
en skapende natur og en skapt natur, og naar den
moderne naturfilosofi taler om et skapende princip
i selve naturen, som frembringer de forskjellige
verdener og deres naturriker, saa vender den tilbake
til denne gamle sondring. Dette skapende princip
er da de gamles natura naturans, mens de frembragte
verdener eller naturriker med deres iboende mekanik
er natura naturata. Natura naturans blev ogsaa brukt
i betydningen anima mundi eller „verdenssjælen", som
jo kan opfattes panteistisk og tolkes som et i selve

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:04:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/skapelse/0073.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free