- Project Runeberg -  Skapelse og utvikling : nyorientering i utviklingslæren med særlig henblik paa vitalisme og religion /
101

(1927) [MARC] Author: Richard Eriksen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arvelighet og avstamning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

101

at der i enhver samling av artsindivider („population")
skjuler sig specielle konstante livstyper, som det
gjælder at skille ut fra artsblandingen og isolere. En
slik isolering er let ved selvbefrugtende planter, og
Johannsen eksperimenterte bl. a. med selvbefrugtende
bønner, alle nedstammende fra samme plante. Ved
disse eksperimenter viste det sig, at der ikke kunde
opnaaes varige forandringer eller forskyvninger ved
kunstig utvalg.

Ogsaa hos disse „rene linjer" kan der konstateres
en ikke ringe individuel variabilitet. Bønnerne kunde
f. eks. variere i vegt mellem 1 og 9 hundrededels gram.
Men disse ydergrænser holdt sig konstant gjennem
alle slegtled, og hvadenten man valgte de letteste
eller de tyngste bønner til videreforplantning, saa
vedblev variabiliteten hos efterkommerne at holde
sig mellem 1 og 9. Denne variabilitet nedarvedes
altsaa gjennem hver bønne, likegyldig om den veiet
1 eller 9 hundrededels gram, og nogen forskyvning
av gjennemsnitspunktet fandt ikke sted.

Hvad er det da som bevirker, at en slik
forskyvning uten fuldstændig tilbakeslag kan opnaaes, naar
der ikke eksperimenteres med „rene linjer"? Det er
de „rene linjers" blanding i „populationen" eller
arts-samlingen. Ti sætter vi, at vi har at gjøre med en
blanding av to linjer, en linje A med variabiliteten

1—9 og en anden linje B med variabiliteten 2—10,
saa kan man naturligvis ikke se utenpaa de enkelte
bønner, hvilken av disse linjer de tilhører, og
undersøker man deres variabilitet, finder man, at den har
yderpunkterne 1—10. Utvælger man nu
vegtstør-relsen 10 til videre forplantning, saa isolerer man
derved linjen B 2—10 fra linjen A 1—9 og opnaar
da i de paafølgende slegtled en stabil variabilitet paa

2—10 istedetfor den oprindelige 1—10. Med andre
ord: en liten forskyvning i variabiliteten har fundet
sted. Men den er fuldstændig illusorisk. Ti der
foreligger kun en isolering av linjen 2—10 fra dens sam-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:04:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/skapelse/0109.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free