- Project Runeberg -  Skapelse og utvikling : nyorientering i utviklingslæren med særlig henblik paa vitalisme og religion /
121

(1927) [MARC] Author: Richard Eriksen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvad er generne?

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

121

I sin almindelighet maa det vel antas, at ikke
bare en, men flere energetiske virkekvanter er bundet
i en gen, og naar denne trær i virksomhet, utstraaler
den derfor et energetisk kraftfelt, skjønt av ringe
omfang. Det maa dog hele tiden erindres, at de
energetiske virkekvanter er bundet av en dominant,
som repræsenterer det immaterielt ordnende,
kvalitativt organiserende princip i genen. Det kraftfelt,
som genen frembringer, blir derved ikke bare
energetisk, men formdannende (morfogenetisk). Man kan
derfor ikke si, at generne er energetiske virkekvanter,
men kun, at de svarer til disse paa et høiere, nemlig
det biologiske omraade. Det viser sig baade paa det
fysiske og det biologiske omraade, at naturlovene i
det minimale rum virker anderledes end i det store.

,,Jeg forestiller mig derfor, at der ved
befrugtningsprocessen i det befrugtede egg opstaar et
formdannende kraftfelt, som ikke fandtes før befrugtningen.
Dette felt er indviklet, fordi det opstaar derved, at
alle enkelte genf elter, som stammer fra den mandlige
og den kvindelige celle, griper over i hverandre. Man
tør anta, at utallige kraftlinjer her krydses. Men da
vi i genen foruten det kemisk-elektriske substrat
tillike regner med en diafysisk kraft, kan man gaa
ut fra, at denne leder de energetiske kraftlinjer i
deres forløp".1) Derved faar veksten et maalbestemt
forløp; ti ordningen av celler og væv viser sig her
avhængig av et maal: den typiske form. Reinke
nævner i denne forbindelse, at relativitetsprincipet
ogsaa i den uorganiske natur forutsætter en viss
maalbestemthet („teleologi") foruten
aarsaksbestemt-heten. Det sier sig selv, at Reinke fremhæver sine
anskuelsers hypotetiske karakter; men hypoteserne
maa jo paa det biologiske omraade spille en lignende
rolle som paa det fysiske.

Vi ser saaledes, hvorledes anlæggene ved en
nærmere betragtning peker ut over det materielle omraade
’) J Reinke: „Grundlagen einer Biodynamik" p. 89.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:04:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/skapelse/0129.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free