Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket som slegtsutviklingens maal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mennesket som slegtsutviklingens maal.
Det er en overordentlig betydningsfuld
kjendsgjerning, at der ikke i vor tid kan paavises opstigende
utviklingsskridt i den organiske natur. Vi kan —
som allerede nævnt — ogsaa i vore dage iagtta
mutationer — indre typeforandringer —; men de kan kun
betragtes som mindreværdige specialiseringer eller
spaltninger, ikke som avgjørende skridt til
virkeliggjørelse av ,,den guddommelige plan". Hvad vi kan
studere er kun svake utslag av forgrenings- eller
sænkningsimpulsen, ikke av den integrerende eller
skapende utviklingsimpuls. Stammen — eller
urformene — er forsvundet, og vi ser næsten overalt
kun forgreningstyper, hvori utviklingen har „kjørt
sig fast". Alt tyder paa, at den skapende
utviklingsimpuls i og med dannelsen av mennesket har uttømt
sin iboende kraft, og at de morfologiske nydannelsers
periode dermed er forbi. Mennesket betegner saaledes
et avgjørende vendepunkt i utviklingen, en
overførelse av den skapende kraft fra naturens til
aandens eller kulturens verden. Ti utvikling betyr jo
for mennesket ikke en omskapning av legemet, men
en dannelse av dets aand.
Vi maa anta, at der i tidligere geologiske epoker
har eksistert dyreformer, for hvilke de avgjørende
utviklingsskridt op til mennesket var mulige. Men
der er neppe nogen, som tænker sig muligheten av,
at mennesker skulde kunne utvikle sig av de
nulevende dyreformer, f. eks. orangutangen eller chim-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
