- Project Runeberg -  Skolemesterens optegnelser /
10

(1890) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

10

jeg og. Men ikke sidder de fremme ved bordet for
øjnene paa skikkelige folk; nej, de gjemmer sig inde
i mørke krogene som andet kryb, som — som —
Han brød af; det var synligt paa ham, hvordan han
kjæmpede for at holde sig rolig; men han blev
staaende midt i stuen.

„Nej, brændevinsbrænderne likte ikke den
gamle", sa en af kulbrænderne. Saa vendte han
sig til mig: „I maa tro, han mente det vel. Gud
trøste hans arme sjæl! — Han spillede endda paa
orgelet om julekvælden, men juledags morgen var
der ingen, som ringte til fropræken. Reiter-Peter
— det er vor musikant — havde talt med ham om
kvælden, og da bad skolemesteren endda, at han
skulde overta orgelspillet første juledag, — det var
hans sidste ord; siden har ingen set ham. — Du
hellige Anton, hvor vi ledte efter gamlingen! Spor
var der ikke efter ham; sneen var stenhaard, selv
inde i skogen; skaren bar, saalangt en vilde gaa.
Hele Winkelbro var paa benene, vi ledte i skogene
og udover landevejene —"

Manden taug; en skuldertrækning antydede, at
de ikke havde fundet skolemesteren.

„Og saa har vi folk i Winkelbro ingen
skolemester", sa værten. . Jeg for min part trænger ingen;
jeg har aldrig lært noget, og ikke kommer jeg til
at lære noget heller, — jeg lever nu uden det.
Men jeg indser godt det, at der maa være en
skolemester. Og saa slog vi bønder og vedhuggere af
menigheden her os sammen, forat faa en ny —"

Jeg havde i dette øjeblik løftet mit glas til
munden forat drikke resten af den udmerkede most.
Og det var, som om det stoppede mandens tale.
Han stirrede nu paa det tomme glas, vilde saa
fortsætte sin tale, men syntes neppe at huske, hvad
han havde talt om.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:16:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/skolmester/0012.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free