- Project Runeberg -  Skolemesterens optegnelser /
51

(1890) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

51

nederdrægtig kar! — men nu er det saa længe
siden, og der er hændt saa mangt siden den tid,
mangt, som taler for og mangt, som taler mod det.
Men dræbe for min fornøjelse, det gjør jeg ikke.
Som nødværge, det er noget andet, da agter jeg
ingens liv uden mit eget; og er jeg sulten, og har
jeg en bøsse, saa skyder jeg dig alligevel, — det
hjælper ikke1’.

Men trods alt dette kommer dyret mig stadig
nærmere. Jeg ligger saa stille som en stubbe, og
ti skridt fra mig staar dyret og ser paa mig. Dette
blir mig næsten uhyggeligt tilslut. Det kan jo ikke
være noget rigtig menneske, som vildtet gjør sig til
kamerat med ....

„Du er nysgjerrig efter at faa vide, hvordan
slig en egentlig ser ud", siger jeg. „Naa, se nu
rigtig paa mig da. Men disse filler af lærred og
uldtøj, de hører egentlig ikke til. I virkeligheden
ser vi ganske anderledes ud. Og hvis du saa os
saa bar og nøgen som du selv er, saa tror jeg ikke,
du var saa angst og bange for os mer. Fra først
af kan vi ikke skyde, vi kan ikke løbe som du, vi
kan ikke leve af græs og bo i tykningen. Saa
ynkværdige er vi. Yx har engang kunnet det — saa
siges der — men i samme grad, som vor fornuft er
vokset, er vort legeme biet afhængigt, fint,
ømfindtligt og svækket og svageligt. Og naar det blir ved
paa denne maad#, løser hele mennesket sig op i
aand; og denne igjen maa forgaa, som flammen dør,
naar oljen og vægen er fortærede. — Saa er vi
færdige, og saa indtar I vor plads".

Hele dyrets askegraa krop er smuk, kraftig og
smidig; naar det løfter hodet rigtig højt, er det
næsten stolt, og dets øjne ser paa mig med et klogt
og godmodigt blik.

„Jeg ved ikke", siger jeg, „om du ogsaa søger

4*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:16:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/skolmester/0053.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free