- Project Runeberg -  Skolemesterens optegnelser /
82

(1890) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

82

gyndte ufreden, til blodet randt. — Men saa var
det nu sidst. Alle vedhuggerne havde samlet sig
hos Kranabet-Hans, for nu vilde de ikke taale denne
slagsbroren mer, endda han var mesteren. Da han
nu tog paa at drikke det ene glas brændevin efter
det andre, gav de sig til at ærte ham og haane
ham, til han blev vild og for indpaa dem. Saa
kastede de sig over ham, allesammen, væltede ham
overende, rev ham i haaret og skjægget; da trev
han kniven sin og satte den i brystet paa Bastian
Kulbrænder. Saa slog de Matthis, til han laa stille.

De kom bærende her hjem med ham–og

kanske jeg er enke imorgen, og børnene —"

Konen graat. Da rejste Matthis sig i sengen
igjen: „Vorherre har ment det vel med os,
Adelheid. Kanske jeg havde slaat dig og ihjel engang
i min hidsighed. Men det siger jeg, at jeg vil ikke
dø slig. Jeg vil staa op og gaa til retten og klage
paa andre, fordi jeg har stukket Bastian ihjel.
Ligefra de falske hververne, som drog mig ud i den
blodige verden, hvor jeg blev skjændet med
piskeslag og jaget som en hund og oplært til at være
manddraber — — og til Kulbrænder-Bastian, som
med haansord og spot selv lokkede kniven af sliren
— jeg kræver dem alle for dommersædet, de skal
være med allesammen, naar mestermanden skal
knække nakken paa mig."

Konen satte i et skrig, og manden sank
rallende tilbage i sengen.

Da kom børnene hoppende og springende ind i
stuen. De havde en liden, hvid kaninunge med sig,
som de slåp løs, og som gutten gav sig til at jage
paa. Kaninen for angst omkring i stuen og saa sig
fortvilet om med sine store øjne. Grutten smat hen
og greb dyret i ben en. Da peb kaninen ynkeligt
og bed sin forfølger i fingeren. — „Pas dig, du,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:16:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/skolmester/0084.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free