- Project Runeberg -  Skolemesterens optegnelser /
114

(1890) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

114

Da selve sygdommen var over, maatte jeg
holde mig længe inde paa grund af en
haardnakket øjensygdom, som endnu ikke er helt forbi.
Jeg maa endnu holde mig inde en god stund;
saalænge til det begynder at tø ude, og vaarflommen
er forbi, tænker jeg. Jeg føler mig ikke ensom.
Tiden falder mig ikke lang. Jeg skjærer i træ, og
blandt andet fandt jeg paa at låve mig en zithertil
at spille paa, indtil vi engang faar orgelet i kirken
færdigt.

Der kom tidt folk, som sad og pratede med
mig og spurgte, om jeg snart blev frisk igjen.
Sod-Annamirl, som nu er flyttet til Lautergraben med
sine, sendte mig i forrige uge tre store brød. Det
var af dem, som blev bagt i massevis til
højtideligheden. Der er nemlig kommen en bitteliden fyr til
verden hos dem.

Svarte-Matthis’ enke kom ogsaa og besøgte mig
en dag. Hun var rent ude af det for gutten sin,
Lazarus, fordi han er saa heftig af sig. Han blir
aldeles rasende for den mindste ting; slig var det med
far hans og, men Lazarus er det bare endda værre;
det kan bli rent farligt nu, gutten vokser til. Om
der da slet ikke var nogen hjælp for sligt? Hvad
skulde jeg sige? Regelmæssigt arbejde og kjærlig,
men alvorlig behandling, sa jeg, jeg trodde maatte
være det bedste for gutten.

Af alle folk her i Winkelskogene har jeg mest
ondt af denne enke. Hendes mand er efter et
ulyksaligt liv biet slaat ihjel med vold og begravet med
vanære. Og gutten har ikke noget stort bedre at
vente. Og moderen, som før var vant til bedre dage,
er saa mild og blød af sind.

Iforgaars kom her en liden fyr halende paa et
fuglebur. Han var saa liden, at han ikke kunde
naa dørklinken engang, saa han først stod og ban-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:16:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/skolmester/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free