- Project Runeberg -  Skolemesterens optegnelser /
205

(1890) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

205

godt af renterne af en kapital, han endnu ikke har
hævet.

Stenhuggerens femaars datter, hvis eneste lille
bror vi forleden begrov, den lille bror, hun var saa
glad i, at en skulde tro, hun ikke kunde leve en
time uden ham, saa alle de omstaaende græd for
hendes skyld, — hun ser ned i den dybe grav og
siger: „Sov nu godt, Hans, vi mødes nok i
himmelen igjen1’, og dermed hopper hun afsted over
den blomstrende eng. — Slig skulde det være blandt
os store mennesker og.

Og Martin Schirmtanners lille gut, som havde
bygget sig et hus og en mølle og mange andre ting
opunder berget og havde arbejdet paa det hele
sommeren, han raabte, da et skred kom og tog hele
hans legetøj: rHej, der røg -det! Vorherre vilde
ikke ha det her opunder berget, næste gang bygger
jeg huset mit nede ved gjærdet." — Han havde
ligesaa godt kunnet knytte næverne og raabt:
„Hvorfor vilde ikke Vorherre ha det opunder berget?"
Men han havde hørt sin mor sige: „Vorherre er
den stærkeste og klogeste, ham kan du ikke by’
dig imod, men han mener det ikke værst med dig."

Engang, i den sene alderdoms aar, naar vort
hjærte er brudt og vor tro, beholder vi af dette
livs-syn endnu det bedste tilbage, det bedste,
som vi hernede kan eje til vor sidste ende:
taal-somhed.

Jeg har intet imod viden, men visdom er mig
kjærere. Visdom udspringer ikke saa meget af
forstanden som af hjærtet. Hos barnet bør man
bevare barnlighed og tilliden til menneskene saa
længe som muligt; barnlighed er den frugtbare
jordbund for det skjønne, tillid er den frugtbare
jordbund for det gode. Jeg. mener ikke, at der
bør opdrages en slægt af idealister, som ikke kan

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:16:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/skolmester/0207.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free