Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Vi har hatt besøk. Og makten til ufyselig
kar.
Vi stod og kokte kaffe, da vi hørte et lite
knakk mot veggen. Siden så jeg han hadde
satt ifra sig riflen derute.
Klokken var vel tolv kanskje; men dagen
er vår egen. Vi ligger og lar trikkene gå fra
oss, vi lar skrivemaskinene prikke og drukne
biler kjøre ner og nord. Nå må vikaren min
stå op, sier Liv, nå begynner telefonene å
kime på kontoret. Og hun stikker hendene
under nakken og ligger så hun kjenner det.
Det kommer folk, sa jeg, bre igjen sengen
— fan.
Han steg inn fra svalen. Han hadde svart
hatt, slips og snipp og kalosjer utenpå gule
skor. Ansiktet var hvitt og magert, lebene
lå i halvsmil, øinene smatt som på en røskatt.
Han rørte sig som en eldre klokker, men jeg
tenker han kunde være på alder med mig.
Guds fred i stuen, sa han, gikk frem til Liv
og rettet ut hånden.
Hun blev blek. Da jeg kom inn i
håndloven hans, skjønte jeg det, den var blaut som
svamp.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
