- Project Runeberg -  Vi skriver en roman /
44

(1930) [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


På nerturen likte jeg mig, så jeg stusset
på mig selv. Jeg kunde strekke ut, det var
det ene. Der er bra nok å rusle når en er to,
det er forsåvidt det eneste som dur. Men nå
kjente jeg kroppen min hadde lagt sig op
marsjtakt. Og for det annet fikk jeg ro til å
sanse altsammen mer under ett. Jeg så hun
er kommet sig heroppe. Skyggen under
øinene er vekk; om det så er stemmen hennes
er den blitt mer utendørs. Shingelen er blitt
vilter av sig, småhårene har fått gull i
tuppen.

Timene våre, dagene og nettene kom innpå
hverandre, jeg så dem som et landskap
omtrent. Jeg gikk og var eiermann, jeg rann full
av vers, jeg var en takk ut i blanke dagen.

Julebukk. „Slå mig i synet, jeg er hennes
narr.“ —

Hjem igjen sprang jeg mer enn jeg gikk.
Sekken var med på ryggen, to kilo renskåret
kjøtt, seks halve øl, poteter, rugbrød og
hvetekake, sveiserost og gotter og Aftenposten og
et rutete jentetørklæ til Liv.

Vet da pokker hvorfor jeg rett som det var
kom i tanker om mutter og Tuppa og ungene

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Apr 21 12:39:25 2017 (www-data) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/skrivroman/0046.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free