- Project Runeberg -  Vi skriver en roman /
71

(1930) [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

i. Urolig og rolig igjen, skjelv og stille;
alltid stigende. Der står det på himlen og er
evig.

Plutselig sa hun:

Småfuglene flyve til rederne hen,
og blomsten har lukket sitt øie igjen.


Hun sa det ut i løse luften, stod og hvisket
til stjernen på fremmede sprog.

Du kan altså gamle vers utenat, du også,
hvad du så sier, sa jeg og sa noe.

Det er ikke vers. Det er salme. Det er
for resten bare en slags aftenbønn.

Hvad ber du om da, Liv?

At det må vare, sa hun, og dermed stakk
hun hodet inn under trøien min.

        

Hun sovnet, og jeg lå våken.

Vi hadde et døgn igjen, 24 timer. Jeg lå
og innstillet mig på byen etcetera. Stilling
for det første. Antagelig adskillelse. Og Tores
bibel-ord: „Det er ingen vei utenom
manndommen, mann. Tesen skal bekreftes,
antitesen skal bekreftes, derefter må tesen forlikes
med antitesen i en høiere enhet.“

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Apr 21 12:39:25 2017 (www-data) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/skrivroman/0073.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free