- Project Runeberg -  Norske slægtsnavne : deres oprindelse og historiske utvikling /
22

(1922) [MARC] Author: Olaf Olafsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


i det 16de aarhundrede. Vi kan ta en stikprøve for
at se forholdet.

Paa Voss var der fra reformationen og til omkring 1830,
d. e. i 300 aar, 16 sogneprester. [[** tilsatt usynlig punktum]] Herav er en av norsk æt,
en tvilsom, alle de andre er av dansk eller tysk herkomst.

I Ullensvang, tidligere Kinserviks prestegjeld, var der i den
nævnte tid 14 prester. Derav er 1 utvilsom norsk, 2 er
tvilsomme, resten er danske. I Gravens, senere Ulvik
prestegjeld var der 16 prester i det nævnte tidsrum, hvorav
formentlig 2 er norsk av herkomst, 2 er tvilsomme, resten er danske.

Jeg anfører dette bare for at vise, i hvilken grad
embedsmændene hos os i sin tid var av fremmed herkomst. Her kan
det dog neppe lægges styrelsen noget til last; thi før 1660 hadde
jo menigheterne selv kaldsret. Det er den norske prestestands
og det norske folks aandelige og økonomiske nedgang, som er
grunden. De gamle norske presteslægter gik for den største
del ut i reformationstiden og magtede ikke at komme sig op
igjen. De kunde ikke holde stand i konkurransen med de
danske embedsmænd. Men naar dette var tilfældet inden
prestestanden, saa kan vi let forstaa, hvorledes forholdet maatte
være inden den civile embedsstands rækker.


        

4. VORE KONGENAVNE.



Førend jeg gaar over til behandlingen av
slægtsnavnene, vil jeg i korthet omtale vore kongenavne,
fordi de er bedst kjendt av den store mængde og
gir os en god forstaaelse av, hvad ovenfor er sagt
om kjendingsnavnene.

De fleste av vore konger hadde et
kjendingsnavn. Her kunde disse ikke ha til hensigt at
bestemme en person nærmere eller skille ham ut fra
andre, som hadde samme navn; dette behøvedes
ikke, hvor talen er om kongerne. Her er grunden

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:23:44 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/slagtsnavn/0032.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free