- Project Runeberg -  Smaastykker /
88

(1860) [MARC] [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

88
stod med aaben Mund og Nine, stak begge Hcrnder i den
Kjolebuxen, han bar. „Hvem er du?" spurgte han. „Jeg
er Marit, Mor sin Unge, Fedlen til Far, Huldra i Huset,
Datterdatter til Ola Nordistuen paa Heidegaardene, fire
Aar til Hosten, to Dager efter Frostnætterne, jeg!" „Er
du det, du!" sa’ han og drog Pusten, for han havde ikke
turdet slippe den, saalcrnge hun talte.
„Gr den din, den Bukken?" spurgte Gjenten op igjen.
„Ja-Ha", sa’ han og op. „Jeg har faact saadan
Lyst paa den Bukken; —du vil ikke gi’ mig den?" — „Nei,
det vil jeg ikke."
Hun laa og spcrndte med Benene og saa ned paa ham,
og da sagde hun: „End nåar du faar en Smorkringle for
Bukken, kan jeg saa faa den?" Nyvind var af Fattig
folk; han havde spist Smorkringle bare en Gang i sit Liv;
det var, da Bedstefar kom did, og sligt havde han aldrig
spist hverken for eller siden. Han saa op paa Gjenten; „lad
mig faa se den Kringlen forst", sa’ han. Hun var ikke
sen paa det, viste en stor Kringle frem, som hun holdt i
Haanden; „her er den!" sagde hun og kastede den ned.
„Au, den gik istykker", sa’ Gutten, han samlede hver Bid
op med Omhu; den allermindste maatte han smage paa, og
den var saa god, at han maatte smage paa en til, og for
han selv vidste af det, havde han spist op hele Kringlen.
„Nu er Bukken min", sa’ Gjenten. Gutten standsede
med den sidste Bid i Munden, Gjenten laa og 10, Bukken
stod ved Siden, hvid i Brystet, brunsort i Ragget og saa
ned paastakke.
„Kunde du ikke vente saalcrnge", bad Gutten; Hjertrt
begyndte at klappe i ham. Da lo Gjenten endnu mere,
skyndte sig op paa Kncr. „Nei, Bukken er min, den".

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:24:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/smaastykke/0096.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free